Jeg lurer på om det kunne vært en god ide om folk delte sine personlige erfaringer fra det å bli tatt av politiet for bruk eller besittelse av narkotika? Hvor var du i livet ditt? Hva gjorde det med livet ditt? Førte det til mer eller mindre bruk i etterkant?
Jeg begynner:
Jeg begynner:
Mitt første møte med narkotikapolitiet, 16 år gammel: Skolen var nettopp ferdig og mange av elevene hang utenfor butikken som lå rett ved. Dette var også butikken foreldrene våres pleide å handle på. Plutselig kommer sivil politiet i full fart, med blålys. ->
-> Jeg blir tatt med på siden av butikken, alle ser på meg, jeg ser folk hviske der jeg står og skjelver i mens politiet ransaker meg. De finner 1,7 gram hasj i lommen min, setter på meg håndjern, setter meg i baksetet og kjører meg bort foran venner, lærere og foreldre. ->
-> Det var 2 mnd siden jeg begynte på den skolen, jeg levde under omsorgssvikt hjemme, jeg hadde blitt mobbet store deler av barneskolen på grunn av de rare tingene jeg gjorde for å bli sett og jeg strevde derfor med å skape meningsfulle relasjoner til dem rundt meg. ->
-> I begynnelsen likte jeg egentlig ikke hasj rusen, men den hasj klumpen gav meg i hvert fall en identitet og en tilhørighet jeg hadde savnet så lenge jeg kan huske. ->
-> Jeg satt på glattcelle en stund før faren min kom for å hente meg. Han var så sint som jeg aldri hadde sett han før, han kjørte langt over fartsgrensen, fråden sto ut av munnen hans når han ropte til meg, og den ettermiddagen slo han meg for første gang. ->
-> Fortvilelsen og maktesløsheten jeg kjente på var ubeskrivelig vond og det var ingenting jeg kunne gjøre for å endre på det. Jeg var 16 år og hadde hverken ordene, troen på at jeg fortjente noe bedre eller livserfaringen til å fortelle noen hvordan jeg hadde det. ->
-> Klassekameratene mine fikk ikke lov til å være sammen meg etter dette. De eneste som sto igjen var de som syntes jeg var kul og spennende fordi jeg hadde blitt tatt av politiet. ->
-> Denne episoden er en av dem som sitter godt i meg enda. Ikke fordi narkotikapolitiet nødvendigvis var så strenge med meg der og da, men på grunn av de sosiale konsekvensene det hadde for meg i etterkant. ->
-> Paradokset er at denne opplevelsen også påvirket meg, og skadet meg mer enn noe rusmiddel jeg noen gang puttet i meg de neste årene av livet, og jeg kan ikke fatte hvordan noen kan tenke at dette på noen som helst måte kan forsvares. ->
-> At noen mener at å avkriminalisere narkotika er å «svikte ungdommen» blir for meg uforståelig, og i mine øyne vitner dette om mennesker som ikke forstår hvilke mekanismer det er som haler og drar i dem som detter utpå. ->
-> Jeg er enig i at det ikke er bra at jeg røykte hasj som 16 åring. Jeg trengte hjelp, men "hjelpen" jeg fikk dyttet meg dessverre bare enda lenger ut i kulden, samtidig som politiet fornøyd kunne skilte med nok ett beslag og en oppklart sak. ->
-> Det henger ikke på greip rett og slett. Vi trenger ruspolitikk som er basert på fakta, ikke synsing og gammel moral. Vi må hjelpe dem som strever, ikke straffe dem så de strever enda mer og dermed også ruser seg enda mer.
#Rusreform
#Rusreform
Del og Tag gjerne personer du tenker kan ha nytte av å lese dette.
Om du har en liknende historie om ditt møte med politiet på godt eller på vondt og vil være anonym, kan du sende den til meg også deler jeg den uten navn. Eksempler kan si mer enn tusen ord, forhåpentligvis!
Om du har en liknende historie om ditt møte med politiet på godt eller på vondt og vil være anonym, kan du sende den til meg også deler jeg den uten navn. Eksempler kan si mer enn tusen ord, forhåpentligvis!
