Thread by @Gilrim

Mitt møte med lovens lage. Jeg satt på jobb i en liten bygd og så en stasjonsvogn parkere på plassen rett utenfor kontoret. Fem minutter senere har jeg blitt forelagt en ransakingsordre: mistanke om bruk, besittelse og distribusjon av amfetamin og heroin.

Rusmidler jeg ikke noen sinne hadde hatt befatning med. Obligatorisk iført håndjern og ført gjennom kontorlandskapet og inn i baksetet - tre politimenn gjør det kanskje ikke innlysende nok for alle at her har de fanget en fant.

Hjemme hadde min samboer akkurat tatt i mot sin mor som var kommet for å være på besøk en uke. Vi hadde ingen illusjoner om at vi kunne leve fritt og være ærlige med dem rundt oss: såpass hadde innprenting av fordommer i oppvekst lært oss.

Så vi hadde vært forsiktige - aldri frontet alternative meninger, aldri vist oss utendørs ruset. Men hun drev jo med yoga da, og jeg hadde sluttet som speiderleder et år tidligere etter at det som nå skulle bli etterforskningslederen på saken min var far til ett av barna jeg var

leder for - jeg tenkte at det ikke ville speile så godt på organisasjonen hvis noe skulle skje.

Onkelen hennes var og politi på stedet, så svigermor tok med seg hunden dit når de stormet leiligheten. Iført skuddsikre vester og lokalavisa på slep fikk de vist for hele bygda at

her bor utskudd.

Tre dager i glattcelle. Eller: 71,5 timer for meg, og 71 timer for samboer - må vite at grensen er 72 timer, så man har da litt tid på seg. Kripos ble koblet inn. De fant jo så mye rart og jeg var jo en it-mann: gudene vet hva de kunne klemme ut av en slik

skumling. Vi hadde dyrkelys for kaktuser, utstyr for å lage sopp og et halvt gram hasj. Og litt 2c-b jeg hadde fått i "jeg forlater landet vil du overta alt"-gave fra en bekjent.

At jeg ikke var sikker på om det var 15 lapper lsd, eller 18 som de fant var visst et tegn på at jeg

løy og prøvde å lure dem på hvilke ulovlige substanser de hadde funnet når de snublet over meg.

På vei ut av glattcellen fikk jeg en oppstrammer av konstabel Bastian: "Jeg håper du har lært noe! Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt Kasper, fetteren din, akkurat der

du satt: OG DU VET HVOR HAN ER NÅ!" Kasper døde av en overdose fem år tidligere.

Jobben røk siden jeg "ikke var en person de kunne stole på ville være tilgjengelig til å utføre oppgavene mine" - det var vaktuken min når vi ble pågrepet. Vi bestemte oss for å stå i det og ta den

gaven av ærlighet som var presentert oss, var lite betryggende for min sjef når forklarte at jeg sto inne for å ha brukt alternative rusmidler og anså pågripelsen som et overgrep fra samfunnet, ikke et uheldig missteg som aldri ville gjenta seg. Mer konkret fikk jeg El og IT sin

fulle støtte til å kreve jobben tilbake, og etter et halvt år med krangling tilbød de meg en vingeklippet jobb tilbake, uten tilganger, uten karrièremuligheter men med "veldig tett oppfølgning" til de eventuelt hadde funnet noe de kunne si meg opp for.

Vi flyttet til Østlandet og jeg var uten referanser for fem års arbeid. Jeg var utenfor arbeid i ett halvt år til, nedbrutt; uten tiltro til egne evner, samfunnet eller tillit til statsmakten. Jeg fikk til slutt en jobb gjennom et vikarbyrå og har etter hvert fått arbeidslyst og

evne tilbake.

Jeg fikk saken flyttet til Oslo for domsavsigelse og ble i byen dømt til 30 dagers betinget fengsel. For bruk og besittelse. Til eget bruk.

Alt i alt fikk bygda jaget et utskudd til byen, samfunnet fikk ett arbeidsår mindre utført og datra til etterforskningslederen, som i følge seg selv tystet på meg siden jeg var "kjedelig" som ikke ville drikke med dem, fikk nye naboer.

Meg? Akkurat likt bruksmønster. Mye mindre tiltro til samfunnet. Livredd på bygda de første årene. Kun i byen er man trygg, borte i mengden. Jeg tror ikke jeg er alene. @afeetinyourshoe @BDyrdal @k_arctander @ForHN @emmasofiaorg @AndrNilsen #rusreform

Jo, en ting til: Selv i dag, langt over ti år etter dette, veier og vurderte jeg om jeg skulle ta sjansen på å publisere noe så utleverende om meg selv, selv om jeg er et psudoanonymt nettroll uten bilde. Kanskje litt av grunnen til at jeg er bevisst personvern.