Thread by @jcfnordrum

1/ #NFD har satt oppdraget å utrede foreningslov ut på anbud. Departementet fastholder at det er «vanlig» og endog at det skjer «ofte» at departementet kjøper lovutredninger fra juridiske miljøer.

aftenposten.no/norge/politikk…

2/ Det viktigste i denne saken er ikke hva som er «vanlig» eller ikke, men hva man bør gjøre. Når departementet tviholder på at praksisen er «vanlig», og avfeier kritikken på det grunnlaget, er det ilkevel verdt å etterprøve påstanden.

3/ Det er selvsagt vanskelig å evaluere påstander om at noe er «vanlig», skjer «ofte», «sjelden» eller «aldri». Det er uhorvelig mange lovutredninger, endringslover inkludert. Men det er likevel mulig å si noe om hva som er "vanlig".

4/ Det er ikke så mange som har skrevet om #lovprosessen, men noen er det og jeg tar utgangspunkt i tre personer fra ulike tidsperioder som utvilsomt har svært god oversikt over lovgivningspraksis, og som har uttalt seg generelt om prosessen.

5/ Vi kan begynne i med Lars Ramdal (V), politikk og blant annet leder av justiskomiteen, beskrev prosessen slik i Lov og rett i 1962: "Først en allsidig oppnemt komité, så gransking og utsegn frå interesserte institusjonar og organisasjonar, så det respektive departement..."

7/ I Lov og rett 1971 skrev Jens Haugland (A), jurist og justisminister at «Det vanligste i lovarbeid er at det blir sett ned ein sokalla ad-hoc-komité i dei større sakene. I alle større lovarbeid har vi det.»

8/ Jeg er for øvrig enig i kritikken fra Haugland om at utvalgene kan være for juridiske, selv om det i dag er mer sammensatte utvalg enn det var da Haugland skrev dette.

9/ Vi gjør et hopp frem i tid til I 2011 skrev prof. emeritus i lovgivningslære Inge Lorange Backer, tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling, i Lov og rett om «Juristenes rolle i lovforberedelsen» følgende:

10/ «Hovedtyngden av lovforslagene blir nå som før fremmet av regjeringen. De bygger som oftest på en offentlig utvalgsutredning eller et høringsnotat utarbeidet internt i forvaltningen.»

11/ Han sier videre om bruken av enpersonutredninger:

12/ Merk at han skriver at "enpersonutredning" "er ganske vanlig i Sverige, men lite brukt hos oss." Kategorien "enpersonutredning" skal jeg si litt om nedenfor.

13/ Inge Lorange Backer skrev dette i 2011, men det er vanskelig å finne holdepunkter for en klar praksisendring siden da.

14/ Det er heller ingen som har skrevet stort om lovprosessen og lovutvalgene siden I. L. Backer bortsett fra meg selv i Bedre regulering? Årsak–virkningsanalyser i norsk reguleringsprosess. I mitt utvalg er det ingen enpersonutredninger.

jus.uio.no/forskning/pros…

15/ Jeg kunne gått kasusistisk til verk her, men skal spare dere for det. Oppsummert er det grunnlag for følgende påstander:

16/ Det "vanlige" er at større lovforslag utredes i lovutvalg og mindre lovforslag utredes i departementet. Det er sjelden at lovforslag utredes eksternt av en person. Det har aldri skjedd at lovforslag er skrevet med grunnlag i anbud.

17/ Insisteringen på at dette er «vanlig» er ikke bare uriktig, men det skaper et problematisk inntrykk av at dette er «normalt» eller «greit». Et kortsiktig kommunikasjonstriks kan rett og slett være en selvoppfyllende profeti: "Ja, men det er jo slik vi gjør det nå."

18/ Muligheten for å bruke enkeltutreder eller ekstern utreder, har altså vært brukt, men ikke ofte. Kategorien omfatter varianter, hvorav flere er ulike for prosjektorganiseringer i eller under departement.

19/ Jeg har selv pekt på at det finnes flere eksempler på ulike varianter av enpersonutredninger, og på twitter er det mange som spiller inn slike eksempler. Til det er det å si at man kan finne eksempler på mye rart om man saumfarer departementets gjøren og laden de siste 50 år.

20/ Byråkrater og byråkratier gjør mye rart, men det forrykker overhodet ikke beskrivelsene til Ramdal, Haugland og Backer.

21/ Ståle Eskeland og Bente Ohnstad er eksempler var ansatt som prosjektledere, for hhv utredninger av pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Ordningene kan ses som hybrid mellom departementsinternutredning og lovutvalg.

22/ Eksempler på eksterne enkeltpersoner som er gitt utredningsoppdrag er prof. Giduitta C Moss som utredet formuesrettslige lovvalgsregler og Tron L Sundet ny domstolslov. Dette er utpreget jurist-jurist-lover og ingen av utredningene har så vidt jeg vet ikke ført til lovvedtak.

23/ Jeg er for øvrig kritisk til eksemplene på enpersonutredninger og de tilfellene der department- eller direktorater selv står for større lovarbeid. Jeg har f.eks. kritisert at det ikke ble satt ned et klimalovutvalg, den loven ble utarbeidet internt i departementet.

24/ Hvorfor skal man ikke sette en universitetsprofessor til å skrive en lov? Lovgivning skal virke i samfunnet. Lovgivning er ikke spissfindig juss. For å lage gode lover må vi vite noe om samfunnet, mer enn en person alene vet.

25/ Dessuten er elitejuristen svært lite representativ for borgerne og organisasjonene loven til sist retter seg mot.

26/ Det er likevel etter min oppfatning åpenbart forskjell på at et advokatkontor utreder en lov og at en professor gjør det. Det er rett og slett like stor forskjell på forretning og akademia, som det er på børs og katedral.

27/ Det er noen få eksempler på at advokater har blitt oppnevnt som utreder. Gudmund Knudsen - en revisjon av noen regler i aksjeloven (innimellom to aksjelovutvalg), og fire advokater fra Hjort som skrev om konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold er eksempler.

28/ Dette er arbeider av mye mindre omfang en ny lov og regler som er avgrensede og utpreget faglige.

29/ NFD tilrettelegger med anbudet for en helt ny form for lovutredning. Større utredninger innenfor rammene av et advokatkontor.

30/ Da jeg ledet en lite lovutvalg som utredet nye regler om reaksjoner og sanksjoner i akvakulturnæringen møtte jeg advokater som representerte næringen i høringsmøter og fikk innspill på andre måter.

31/ Det er greit, lobbyisme er akseptert i vårt system, og den åpne lobbyismen er bedre enn den skjulte. Ville det vært greit om advokatfirmaene som lobbyerte overfor oss, i stedet skrev loven?

32/ Vet vi hvilke klienter advokatfirmaer som skriver slike utredninger har? Nei, det vet vi ikke. For store advokatfirmaer er det rimelig opplagt at klienter kan ha interesse i lovutformingen. Hvordan håndterer vi slike situasjoner? Spørsmålene her er mange, svarene få.

33/33 Denne saken reiser veldig mange spørsmål. Twitter gir ikke den beste rammen for diskusjon. Pågangen har vært så stor at jeg tenkte det var på sin plass med en (for) lang tråd.

Her var jeg upresis, og vender tilbake til det jeg har skrevet i tidligere tweets. Det har aldri skjedd at utredninger med forslag til hele lover er skrevet med grunnlag i anbud i Doffin.