Mange sier at dagens patentsystem, monopol i 20 år, må til for å skape nye medisiner. Og jeg forstår tanken! Prosessen er svært langdryg og kan være ekstremt dyr, med flere faser av testing for å hindre skadelige medisiner å komme på markedet.
Likevel, kan vi ikke klare bedre?
Og selv med alle sikkerhetsmekanismene for å hindre farlige medisiner å slippe ut på markedet, så er firmaenes økonomiske incentiver for å lage nye medisiner så kraftig at de gjerne skjuler negative studier, og risikerer folks liv og helse. Se feks @bengoldacre of #alltrials
Jeg leste for lenge siden et forslag som jeg tror kunne fått bukt med begge disse problemene:
Fjerne patenter på medisin.
Det høres ut som galskap ved første øyekast, men la meg forklare:
Den største innkjøperen av medisiner er det offentlige. Enorme summer går med.
En viktig grunn til at det offentlige bruker så mye penger på medisiner er selvsagt at de driver sykehusene, betaler for frikort, osv. Men en annen grunn er at patenter gjør at medisinfirmaene kan ta mye mer betalt enn ellers.
Poenget med det frie markedet er jo at konkurransen
skal drive opp kvaliteten og ned prisene, men når vi gir ett firma monopol og det tar årevis å utvikle en konkurrerende medisin, så blir ikke prisene drevet ned, de blir kunstig høye.
Men medisinfirmaene må ha enorme inntekter for å dekke utgiftene til R&D, sier du kanskje.
Men visste du at markedsføringsbudsjettene til medisinfirmaene er mye større enn deres budsjetter til research & development!?
Så når staten gir dem monopol, så må staten gi dem mye mer penger, som de så snur seg rundt og bruker på å få staten og andre til å kjøpe mer fra dem.
Poenget er:
Staten bruker allerede enorme summer på medisiner. Antagelig nok til å dekke både brorparten av r&d-budsjettet OG det enda større markedsføringsbudsjettet til medisinfirmaene
Så hva om vi heller brukte det meste av de pengene på å utvikle nye medisiner selv?
Fjern patent på medisin, og farmasiindustrien vil kanskje slutte å utvikle nye medisiner, men vi kan utvikle dem selv. Deretter gir vi bort oppskriften gratis og lar medisinfirmaene gjøre det de skal gjøre i et fritt marked: konkurrere om å produsere produktene billigst og best.
Statens utgifter til å kjøpe inn medisiner vil stupe dramatisk, og pengene vi sparer bruker vi på å utvikle nye medisiner.
Siden dette ikke trenger et markedsføringsbudsjett vil det frigjøre store ressurser til å faktisk gjøre det de skal gjøre: skape medisiner, ikke propaganda.
Som en gigantisk bonus vil også prisene du og jeg må betale for nye medisiner synke betraktelig.
Vi vil ikke lenger trenge å vente på at patenter utløper og vi kan velge mellom "brand bane" eller "generisk" variant av medisinen.
På toppen av det hele vil det økonomiske incentivet for å skjule negative studier i stor grad forsvinne, noe som vil spare drøssevis av liv og lidelse.
Alle incentiver for å jukse vil selvsagt aldri forsvinne, men det vil blibmye lettere å kontrollere prosessen.
Hvordan vi finansierer overgangsperioden, hvor vi ikke ennå sparer penger på at alle medisiner er generiske, men likevel må sikre ny utvikling er selvsagt en utfordring, og enda verre er at vi antagelig er låst til dagens system gjennom Berne og/eller andre internasjonale avtaler
Men jeg mener vi er nødt til å begynne å snakke om hvordan vi kan gjøre disse livsviktige og avgjørende greiene på en bedre måte enn i dag. Medisiner skal gjøre folks liv bedre ikke storindustriens lommebøker tjukkere. De unødvendige lidelsene dagens system skaper er ufattelige
Føles som at det skjer noe spennende med meg hver gang jeg er på vei hjem fra sentrum for tiden.
Nå var det en fyr som ble så sint for at jeg fortalte ham trafikkreglene om all stans forbudt i sykkelfelt at han dytta meg da jeg prøvde sykle videre og gikk mot meg aggressivt og høylytt da jeg mista balansen og kjefta på ham. Ble redd han kom til å slå meg ned eller noe.
Han blokkerte litt av fortauet og meste av sykkelfeltet. Jeg smøg meg forbi og ga litt kjeft. Han ble sur: han jobbet, hadde ikke tid, sa han med stadig høyere røst. Hadde jeg vært en mindre erfaren syklist eller mer uheldig kunne jeg lett falt på kanten da han dyttet meg.
Dette er jo en naturlig videreføring av "la oss bare subsidiere folks forbruk, så slipper vi gjøre vanskelige og grunnleggende endringer som fikser de underliggende problemene"-tankegangen som strømstøtten går ut fra og oppmuntrer til, og burde vise hvor håpløs tankegangen er.
Bompenger er ikke markedet, ikke noe alle må betale uansett hvor/dan de lever, det er politikk for å endre folks valg til det beste for samfunnet, spesielt de fattige. For de fattige lider mest fra helseproblemene fra forurensing og støy og at byen er utrygg for myke trafikanter
Med mer biler i byen settes mer areal av til bilen, som gjør at mindre settes av til myke trafikanter, og at barnefamilier ikke tør å la barna gå/sykle selv til skole og annet, og blir avhengig av bilen. Bilen som gir enorme utgifter, hvorav bompenger bare er en liten brøkdel.
Hvem lider mest når barn får astma og eldre kols?
Hvem lider mest når kjellern oversvømmes eller huset raser ut?
Hvem lider mest når matprisene stiger og høyrekrefter kutter velferd fordi alle flyktningene utnytter dem?
Hvem bor på de mest utsatte stedene og kan ikke bare flytte?
Hvis du lever fra hånd til munn har du ikke kapasitet til å tenke lenger enn til neste måltid. Selvsagt
Den helt unike naturen på Madagaskar raseres av bønder som brenner regnskog for kortvarig bedre avling. En tragedie! Men de er verdens fattigste folk, jeg kan ikke klandre dem
Noen fryder seg når krypskyttere som jakter utrydningstruede dyr selv blir drept av voktere. Ikke jeg. Krypskytterne er ofte desperat fattige mennesker som ikke ser noe annet valg, mens de store pengene fra salget går til folka høyere opp i systemet.
Jeg stakk hodet bittelitt ned i norsk antivax, her er hva jeg fant på 30 minutter:
Norsk antivax linker stadig til hemali.no, så jeg sjekket hva det er. "De" fremstiller seg som et vitenskapelig basert magasin om helse, mat og livsstil.
"De" poster for det meste crazy antivax, og skryter i starten av mange av de sakene av sitt intervju med Niels Christian Geelmuyden og andre.
"De" ser ut til å være én person, redaktør Julia Schreiner Benito. Alle saker er signert henne eller "redaksjonen". Så jeg søkte på henne
Julia Schreiner Benito har 8 artikler hos Steigan. På M24 har hun skrevet kronikk mot @Ingeborgborg som "gründer og redaktør hos helsenettstedet Caluna" og i Dagens Medisin og Journalisten, hvor hun bla. forsvarer "Charter-Svein", som "redaktør i Caluna".