Thread by @trollskogen42

Det var den der #NNPF bomben da. Det er jo tross alt #KnulleTorsdag og #PolitiSkandalen lever i beste velgående.
Dette er nok ett utdrag fra den oppblåste narkosaken jeg ble dradd inn i. Saken som tok fra meg så og si alt bl.a pga av denne dagen.
Blir muligens en laaang tråd. 1/?

Jeg ble kalt inn som vitne i saken mot en av de medtiltalte.
Han led samme skjebne som meg, hovedmannen hadde lagt all skyld over på bl.a han.
Personlig kjente jeg han ikke veldig godt, jeg visste ikke en gang hans egentlige navn. Han bare gikk under habibi (kompis/bror) 2/?

Jeg sitter på vitnerommet og venter på at det skal bli min tur.
Plutselig åpner døren seg, og inn kommer.. hovedmannen selv.. mannen som fikk permisjon fra varetekt fordi han hjalp politiet med å bygge sak.
Noe jeg dessverre ikke var 100% klar over siden advokaten min 3/?

Hadde foreslått å ikke kreve innsyn i saksdokumentene.
Hvorfor? Jo for da stiller jeg sterkere i retten.
Om alt jeg sier og gjør gjennom helvetet ikke kan begrunnes med at jeg selv prøver å påvirke saken utifra hva andre har sagt, så er jeg automatisk mer troverdig 4/?

Dette viste seg jo å stemme ganske bra når min egen sak kom opp til retten nesten 2 år senere.
Men det viste seg jo også at det var mye jeg burde ha visst gjennom hele prosessen som jeg ikke fikk vite før det var for sent.. 5/?

Men tilbake til vitnerommet.
Inn kommer idioten, med sitt sleske smil setter han seg ned og spør; skal du inn å vitne? Det skal jeg også.
Han begynner forsiktig med å prøve å fortelle meg hvor shit fyren vi skal inn å vitne mot er.
Så går han forsiktig over til noe annet 6/?

Han sa at han ville at jeg skulle møte en venn av han.
Han var på vei nå og ville snakke med meg.
Han kunne til og med hjelpe meg med å få lappen tilbake.
Jaha ja. Jeg begynte å skjønne at denne dagen muligens hadde litt mer å by på enn mitt vitneutsagn.. 7/?

Det tar ca 5 minutter før døren går opp igjen.
Smilet til "kompisen" min blir bredere i det han kommer inn døren.
Han kommer inn halvveis kledd i sivilt, men altså.. den buksa og de støvlene spotter jeg på mils avstand.
Selvfølgelig er han politi 8/?

Han beklager seg, han kan ikke håndhilse fordi han har trent med hunden sin og den liker å bite, så hendene er litt såre.
"Kompisen" min bryter inn.
Dette er min kompis fra ungdomsskolen og han har hjulpet meg med å få lavere straff.
Han er her for å hjelpe deg også 9/?

Jeg burde kanskje unnlate å nevne denne setningen, men fristelsen er for stor..
Han måtte legge til litt mer for å få han til å virke som en skikkelig flink politi.
Vet du, han er treneren til Norges beste narkohund. 10/?

Men det er vel takket være den setningen at selv om jeg glemte navnet hans den dagen, så var det lett å finne det igjen.
Selv flere år senere når jeg endelig fikk innsyn i medlemslistene til #NNPF
Så klart er han medlem.
Hooray for boobies ✌️ 11/?

Det tok ikke lange tiden før samtalen gikk fra å være en sånn rar hyggeprat til at alvoret startet.
Han begynte å snakke om lappen min, jeg måtte jo skjønne at siden jeg hadde vært lite samarbeidsvillig i avhør at de gikk etter lappen.
MEN, han kunne hjelpe meg. 12/?

Det eneste jeg trengte å gjøre var å gå inn i rettsalen og snakke til politiets fordel.
Han fortalte meg hva jeg skulle gå inn å si og ba meg glemme det jeg egentlig hadde tenkt å si.. sannheten. 13/?

For om jeg fortalte hans versjon, så ville de kunne dømme han for grov narkotikaovertredelse, bure han inne i mange år etterfulgt av utvisning fra Norge.
Om jeg gjorde dette, så skulle jeg få lappen tilbake. 14/?

Jeg må jo ærlig innrømme at tanken på å få de på godsiden fristet, men jeg ville jo også komme meg ut av dette med æren i behold.
Så jeg spilte med. Lekte kompis tilbake fordi jeg skjønte at ingen i det rommet var mine kompiser, jeg var kun en brikke i deres syke spill 15/?

Så er tiden inne, det er min tur til å vitne.
Jeg går bort mot rettsalen.
Utenfor sitter etterforskningslederen, eller narkosjefen som vi kaller hun.. også #NNPF
Hun gir meg ett bestemt nikk og åpner døren for meg. 16/?

Det første jeg ser i det jeg kommer inn døren er aktoratet som sitter der med ett forventningsfullt blikk mot meg.
Jeg går bort til vitnestolen, presenterer meg for dommeren og setter meg ned.
Tiden stopper opp, så går den videre i slow motion 17/?

Jeg ser bort på tiltalte, ser tilbake på aktoratet og glimter ett forsiktig smil fra politiadvokaten, ser tilbake på tiltalte.
Stemningen i salen er trykkende, hjernen min grinder i høygir.
Jeg trekker pusten og puster ut og fandenen i hodet mitt bryter ut.
Nei faen heller! 18/?

Spørsmålene fra aktoratet er i gang.
Det føltes merkelig med tanke på at alle spørsmål passet inn med det politimannen hadde fortalt meg tidligere.
Det her var jo så scriptet at det var direkte ekkelt. 19/?

Frustrasjonen deres blir større og større jo mer de innser at jeg holder meg til mitt eget script og driter i det jeg ble foret med på vitnerommet.
Nå har jo jeg blitt fortalt at det er straffbart å lyve under ed, skal jeg da virkelig lyve for at de skal få en bedre sak? 20/?

Navnet som gikk igjen i spørsmålene til aktoratet var Habibi.
Greien var bare det at "kompisen" min, altså hovedmannen hadde presentert meg for så mange Habibi de siste årene at det kunne vært hvem som helst.
Frustrasjonen nådde høydepunktet og aktoratet var tom for spørsmål 21/?

Det var advokaten til tiltalte sin tur.
Hans holdning var gått fra "Du er fucked, bror" til "Ser ut som at dette kommer til å gå bra".
Så han hadde ikke så mange spørsmål.
Det mest betydningsfulle spørsmålet han hadde var: Vet du hva Habibi betyr? 22/?

"Habibi er mye brukt av folk fra arabiske land og betyr noe sånt som kompis eller bror. Noe som har gått igjen hos mange av de jeg har møtt de siste årene grunnet virksomheten min." 23/?

Stemningen lettet brått i salen. Lite skjønte jeg om at jeg nettopp hadde reddet en fyr fra å bli dømt til mange år i fengsel og utvisning fra landet for å svare ærlig på noen få spørsmål.
Politiadvokaten.. hadde det vært en tegnefilm, så hadde dampskyene stått ut av ørene 24/?

Dommeren sjekker meg ut og jeg er fri til å gå.
Utenfor døren sitter det ikke lenger noen narkosjef.
Jeg går bort igjen til vitnerommet for å se om "kompisen" min fortsatt er der.
Han er også vekk. Han som påsto han skulle vitne etter meg. 25/?

Men jeg er jo veldig nysgjerrig av meg, så jeg ringer han og spør hvor han er, skulle ikke du inn å vitne også? 😏
Han ber meg komme å møte han utenfor.
Uvitende om hva jeg har sagt i retten, står han der med det store sleske smilet sitt, så forventningsfull 26/?

Så? Sa du det du skulle si? Vi har fucket han, du vet det sant?
Jeg ser på han og sier; neeei, du vet det er straffbart å lyve i retten sant? Svarte bare ærlig jeg. Lar meg ikke bli påvirket av en politimann som ber meg om å lyve til hans fordel.. 27/?

Scenen som oppsto kommer jeg aldri til å glemme.
Det svartner for fyren, han skriker ut av full hals; NEEEEIII!!! DU HAR ØDELAGT ALT!! DU HAR FUCKET OSS!!
Nå kommer han til å slippe ut etter bare noen måneder, han skulle få minst 5 år og utvisning fra Norge 28/?

Jeg ser på han.. for hva da, for alt du har gjort?

I frustrasjonen hans kom det frem mye jeg ikke var klar over.
Grunnen til at han er den eneste jeg har hørt om som har fått permisjon fra varetekt er fordi han hjalp politiet med å bygge en fiktiv sak for å redde seg selv 29/?

Han brukte de til å rydde vekk alle han hadde fucket de siste årene, alle han skyldte penger også meg da, fordi fikk han vekk meg så var det ingen som kunne nekte han å rote vekk pengene til firmaet som jeg hadde kontroll på. 30/?

Noe jeg dessverre ikke var klar over før en stund etterpå når saken var ferdig etterforsket og jeg endelig fikk innsyn i avhørene.
Jeg skjønte jo at noe var på gang, men fikk det ikke bekreftet før det egentlig var for sent.
Så eh, note to self. Alltid krev innsyn 31/?

Men nå kan dere jo bare lure på hvordan årene etter denne hendelsen ble for meg.
Det var ikke mangel på motgang før jeg vitnet i den rettsaken, men jeg kan vel trygt si at det ikke ble noe mindre etterpå.
Alle de andre var ferdig sonet når min rettsak kom opp 32/?

Den ble trenert ut i det uendelige sånn at jeg skulle få kjenne på det lengst mulig som straff for å ikke gjøre som jeg fikk beskjed om.
Og lappen, den er jeg fortsatt uten. Fordi i systemet er jeg fortsatt stemplet som narkoman pga oppbevaring og bruk av cannabis 33/?

Nå er det snart 5 år siden jeg var ferdig sonet og rehabilitert.. eller.. vil tørre å påstå at jeg var ferdig rehabilitert mange år før saken i det hele tatt kom opp i retten.
Men med gjentatte maktovergrep både før og etter, så mistenker jeg at målet var å holde meg nede 34/?

I håp om at jeg skulle finne på noe dumt så de hadde mer å straffe meg for når det endelig kom opp i retten.
Holde meg nede har de klart, fått meg til å flykte tilbake til kriminalitet klarte de ikke.
Utrolig nok er jeg heller ikke blitt radikalisert 35/?

Noe jeg har tenkt mye på i ettertid.. Hva er det egentlig som har holdt meg i sjakk som ungikk at jeg endte opp med å løpe rundt i gatene å skyte på politiet med pil og bue f.eks?
Tror egentlig jeg kan takke hasjen for det, for i dette tilfellet har den faktisk reddet liv! 36/?

Takk for at du gidder å lese!
Og for dere som ikke tror på historien min. Still dere ved siden av dommeren som skjelte meg ut når jeg fortalte om hendelsen i min egen rettsak.
Bare husk at han mest sannsynlig også er #NNPF 37/?

Og takk til legendene på #NarkoTwitter som har hjulpet meg med å holde motet oppe.
Jeg ser enden på alt kaoset takket være deres innsats.
Og det gjør ekstra godt å vite at det var ikke meg det hadde klikka for, men at det faktisk var helt reelt at det skjedde. 38/38