Thread by @sodafountainrag

Da er det bare å ønske velkommen til aftenens #bibeltwitter!

I dag: Ruts bok.

Som vanlig er dette en tekst jeg ikke har lest før, så jeg aner ikke hvordan dette vil bli.

💫Og så begynner vi!💫

Det skal sies at jeg har hørt en podcast om denne, men jeg husker ikke noe annet enn det sitatet som man gjerne har i bryllup (det vil bli klart hvilket sitat det er snakk om når vi kommer dit!)

Okei, n å begynner vi!

Dette skjer "i de dager dommerne styrte", noe som refererer til tiden før de fikk konger og de bare rota det til og alt var fryktelig slitsomt (dette er min hukommelsesbaserte beskrivelse av Dommerne, som er boken som er plassert rett før Rut i Bibelen)

Det er hungersnød i landet. En mann som heter Elimelek, konen Noomi, og sønnene Mahlon og Kiljon drar fra Betlehem for å slå seg ned i Moab.

Siden jeg har kjøpt meg Stor Bibel Med Kart kan vi koste på oss et lite bilde for å få litt sånn inntrykk av geografien og det hele:

Elimelek dør. Så nå sitter Noomi igjen med sønnene sine, og de tar seg moabittiske koner. Den ene het Orpa og den andre het
*drumroll*
Rut!

De blir boende der i rundt ti år, og så dør begge sønnene også, så Noomi sitter der uten mann og sønner.

Hoi! Fotnoter! Her står det at navnene på sønnene bare opptrer her i hele GT, og at Mahlon betyr "sykdom" og Kiljo betyr "tæring" (eng. "destruction")

Husk at det å ikke ha noen mannlige familiemedlemmer på denne tiden var rimelig krise, så de er i en skikkelig rævva rituasjon nå.

Noomi vil dra hjem til Juda. Hun drar fra det stedet hvor de hadde bodd, men både Orpa og Rut følger henne.

Noomi sier til dem at de må dra tilbake til sine mødres hus, for så å finne seg hver sin mann igjen, men de vil ikke. De vil følge Noomi hjem til hennes folk istedet.

Noomi er sånn: men jeg er jo gammel, det er ikke akkurat som om jeg kommer til å føde noen sønner dere kan gifte dere med igjen, for selv om jeg fikk sønner - skulle dere da vente til de ble voksne?

(de gråter ganske mye her og det hele er svært trist)

Orpa kysser sin svigermor farvel og drar, men Rut klynger seg til Noomi. Noomi sier at hun skal følge etter Orpa, men Rut svarer:

"Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:

Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.

Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
Måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden
skal skille meg fra deg!»

😭😭😭
her må trådforfatteren ta en liten pause og pusse nesen sin

Dette er altså den biten som gjerne brukes i bryllup, og det må værra lov å synes at det er fint at den opprinnelige konteksten er en relasjon mellom to kvinner.

Noomi krangler ikke noe mer på det og de går helt til Betlehem.

Da de kom frem blir det oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa "Er dette Noomi?"

Hvorfor blir det oppstyr? NRSVen sier at kvinnene "expresses wonder at the change in Naomi", men ikkeno mer.

Er det bare fordi hun har forandret seg?

Okkesom, hun sier: Kall meg ikke Noomi! Kall meg heller Mara! For Den Veldige har gjort livet meget bittert for meg.

Fotnote: Noomi = yndig, mens Mara = bitter/besk

Kapittel 2: Rut møter Boas.

Noomi har en mektig og velstående slektning på sin manns side som het Boas.

En dag sa Rut til Noomi: La meg få gå ut på åkeren og sanke kornaks hos en som vil vise meg velvilje.

Det får hun lov til, og hun går ut i åkeren etter de som jobber der.

Hva er greia her? Får hun plukke opp det som de har latt ligge?

Så kommer Boas, for det var hans åker. Boas spør oppsynsmannen hvem den unge kvinnen hører til, og får vite at det er den unge moabittkvinnen som fulgte med Noomi fra Moab, og at hun har plukket aks og holdt på helt siden morgenen og nesten ikke tatt pause.

Boas sier til Rut at hun ikke skal sanke aks på noen annens åker (enn hans altså), og at hun ikke skal gå derfra men holde seg til tjenestejentene hans, og at hun kan følge etter onnefolkene når de arbeider på åkeren (og plukke det som blir til overs da altså, antar jeg)

Rut kaster seg ned med ansiktet mot jorden og lurer på hvorfor han er så grei mot henne enda hun er en fremmed. Boas svarer at ryktene har gått om hva Rut har gjort for Noomi, og om hvordan hun har forlatt sin mor og far og sitt fedreland for å dra til et land hun ikke kjente.

Boas deler også mat med Rut i matpausen, og sier til tjenestefolkene at hun skal få lov til å sanke mellom kornbåndene, og at de også skal dra ut aks fra kornbåndene og la dem ligge igjen slik at hun kan få dem, og at ingen må true henne.

Det er da u v a n l i g god stemning i denne boken! Hvis noen kommer og ødelegger dette nå kommer jeg til å bli skikkelig lei meg.

Rut sanker aks på åkeren hele kvelden, og da hun banket kornet ut av aksene ble det omkring "en efa bygg" får vi vite.

En efa er ca 36 liter står det her i margen, mens NRSV sier det er ca 2/3 bushel eller 22 liter, så her strides de lærde. Det er uansett ganske mye!

Hun bar det inn til byen, og Noomi lurer på hvor hun har vært. Rut forteller at hun har vært hos Boas, og Noomi forteller at han er i slekt med dem. "Han er en av våre løsningsmenn"

Her trenger vi nok en liten forklaring på hva en løsningsmann er: Om en mann døde barnløs, skulle en av de nærmeste slektningene være løsningsmann og gifte seg med enken for å gi mannen etterkommere.

Rut holder seg i nærheten av tjenestejentene til Boas og sanker aks helt til bygg- og hvetehøsten var over, mens hun ble boende hos sin svigermor.

Kapittel 3: Rut og Boas på treskeplassen.

Noomi lurer på om hun ikke burde prøve å skaffe et godt hjem til Rut, og kommer med forslag om at Rut kan dra til treskeplassen hvor Boas skal kaste bygg om natten.

Å kaste bygg er å treske det ved hjelp av vinden, han skal ikke bare hive det rundt altså!

Jeg merker at jeg kommer litt til kort hva gjelder åkermessig begrepsbruk her, så det er hyggelig de har tatt med noen forklaringer.

Noomi har en plan for hvordan dette skal gjøres:
Rut skal vaske seg og salve seg og ta på seg fine klær og gå ned til treskeplassen.

Hvorfor tresker han om natten forresten?

Uansett: når hun kommer tid skal hun vente til han er ferdig med å spise og drikke, og så skal hun legge merke til hvor han legger seg, gå bort og ta bort teppet fra føttene hans og legge seg der selv.

Rut gjør alt dette. Legger hun seg oppå føttene hans eller hva? Jeg føler det er en m e n g d e kulturell kontekst som går over hodet på meg nå, men nå ligger hun altså der på eller ved føttene til en eller annen dude som er "glad til sinns" etter å ha spist og drukket.

Han kvepper til ved midnattstid og er lagom overrasket over at det ligger en kvinne ved føttene hans. Han lurer på hvem det er. Rut bare: Jeg er Rut, tjenestekvinnen din, bre kappen din over meg, for du er løsningsmann.

Rut går rett på sak, hun.

Mer kontekst fra margen: Det å bre over noen er et tegn på ekteskap og beskyttelse, så Rut er basically bare sånn: heisann, sjefen, gift deg med meg!

Boas bare: oki.

Neida, han sier at alt det hun sier skal han gjøre for henne, og "det er sant at jeg er løsningsmann, men det er en annen løsningsmann som er nærmere enn jeg"

Hva da nærmere, Boas, du er RETT DER!

Og videre: "Sov her i natt, og hvis han i morgen vil løse deg ut, så la ham det. Men hvis han ikke vil løse deg ut, skal jeg gjøre det selv, så sant Herren lever! Bli bare liggende til i morgen tidlig!"

Hvorfor skal han dra inn en annen random kis når de har det så koselig?

Rut ligger ved føttene hans til morgenen kommer, men hun står opp før "folk kunne dra kjensel på hverandre" - altså før det blir lyst da, antar jeg. Før hun drar får Boas henne til å holde frem sjalet, og han fyller det med seks mål bygg.

For dem som er totalt gærne etter mål: her står det at den hebraiske teksten ikke oppgir h v i l k e t mål som er brukt, men de gjetter på omer, og isf er det snakk om ca 21,6 liter.

Det må være lov å si at de (hvis antakelsen om mål er riktig) hadde noen helt spektakulære sjal i bibelsk tid.

Noomi lurer på hvordan det hele har gått, og Rut forteller. Noomi sier videre at hun nå skal holde seg i ro til de vet hvordan det hele går.

Kapittel 4 er det siste kapittelet og har en overskrift som spoiler ganske mye:

Boas tar Rut til ekte

omgomgomg! blir det happy ending?

Boas går til byporten og setter seg der. Da kommer han andre løsningsmannen forbi, og Boas ber ham komme og sette seg.

Boas finner også ti menn av byens eldste og de må også sette seg der.

Aaah, det er noe slags rekkefølgegreier i det der løsningsmannopplegget tydeligvis og han andre her er først i køen, er det sånn?

Boas sier at Noomi vil selge det jordstykket som tilhørte "vår slekting Elimelek", og han andre får tilbud om å løse det inn først, men om han ikke vil må han si det til Boas, for han har retten nest etter han her andre duden. Typ... noe sånt.

Han andre har lyst på jorden, men Boas sier:
"Den dagen du kjøper åkeren av Noomis hånd, må du også ta Rut, den moabittiske enken, slik at den dødes navn kan bevares og jordstykket gå videre i arv."

Men da blir det rot i han andre dudens barns arv, så da går det ikke.

"Før i tiden var det slik i Israel når det gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte en sak skulle man dra av seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble en sak vitnefast i Israel. Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så dro han av seg sandalen."

På den eviglange listen over ting fra Bibelen jeg er glad vi ikke driver med lenger fører jeg nå opp Denne Sandalgreien.

Så blir hele gjengen ved byporten vitner til at Boas kjøper alt som har tilhørt Elimelek, og at han vil gifte seg med Rut, slik at den dødes navn kan gå videre og jordstykket gå i arv: "Slik vil den dødes navn ikke bli utslettet av hans slekt og glemt i porten på hans hjemsted"

Boas tar Rut hjem til seg, de gifter seg, og HERREN lar henne bli med barn, og hun føder en sønn. Da sier kvinnene til Noomi:

"Velsignet er HERREN
som lot deg få en løsningsmann i dag!
Hans navn skal bli stort i Israel.

Han skal gi deg nytt livsmot
og sørge for deg i din alderdom.
For din svigerdatter, som er så glad i deg, har født ham.
Hun er mer for deg enn sju sønner."

"Så tok Noomi gutten og la ham på fanget sitt, og hun ble hans fostermor. 17 Nabokonene ga ham navn og sa: «Noomi har fått en sønn!»"

Vi legger merke til at det plutselig er to mødre som har et barn sammen her nå, ja? Vi gjør det, sant?

Han får navnet Obed.
Og Obed får senere sønnen Isai, og Isai blir far til David, og David får vi helt sikkert høre mer om i #bibeltwitter en annen gang!

Og da har vi lest hele Ruts bok sammen! Tusen takk for følget, det har som vanlig vært innmari trivelig ❤️

PS. Podcasten jeg nevner innledningsvis er den strålende Two Feminists Annotate The Bible - søk den gjerne opp i din favoritteste podcastapp om du liker denslags.