Thread by @_Kjelstad

Hvorfor norsk fotball er så mye bedre enn fotball fra andre land. Spesielt sett med en åtteårings øyne.

Dette er en tråd om min åtteåring og mitt lag @LillestromSK, men kan og burde gjelle alle lag i @eliteserien og alle åtteåringer.

I tre år, selv med Corona, har min åtteåring villet gå på Åråsen å se Lillestrøm så mye som mulig. Han begynte selv på fotball da og har satt pris på det å selv være på stadion. Det å se kamp på tv er absolutt ikke like gøy, og konsentrasjonen forsvinner lettere.

Derfor har jeg og han vært på hver hjemmekamp for @LillestromSK i år, han har fått bli med på bortekamper og engasjementet hans bare vokser og vokser.

Her vi bor er de fleste på hans alder fans engelske, spanske og franske lag med unntak av et par fans fra @ValerengaOslo, @fredrikstadfk og @FolloFK. Han er så vidt meg bekjent eneste Lillestrøm fan av de på hans alder.

Men det stopper ikke han. Han møter opp i fotballbursdager, fotballtreninger og fotball SFO i Lillestrømdrakt og er svært stolt av det. Hjelper også litt at en av de ansatte på fotball SFO kaller han for Tom Lund.

Han har dratt med seg venner på kamper tidligere, og flere vil være med flere ganger. Og jeg tar de gjerne med. Men det stopper opp. Selv om vi nesten inviterer med oss noen hver gang vi er på kamp på Åråsen. Hvorfor?

Er mange grunner og det passer selvfølgelig ikke alltid, men en av de grunnene som går igjen er at laget de(les pappa/mamma) følger i Premier League spiller samme dag. Min åtteåring forstår ikke hva som er greia.

Ja han har flere lag han følger litt med på. Både i England, Spania, Nederland og Frankrike. Men ikke mer enn at han sjekker tabellen og de siste resultatene. Han fatter rett og slett ikke at ikke flere vil se live fotball og oppleve dette.

Vet de ikke hva de går glipp av, spør han meg. Nei svarer jeg, for mange av foreldrene har heller ikke vært på en norsk eliteseriekamp.

Nå er det selvfølgelig forskjell fra sted til sted på engasjementet rundt norske klubber, jeg har bodd to steder der klubben og kampdag er samlings-punkt og sted. Disse stedene velger nok flere et norsk lag fremfor et engelsk

Ikke mange dagene siden var han i en fotballbursdag der alle skulle møte i fotballdrakter. Av 14 barn var han eneste med drakt fra et norsk lag. Og han ville gi en gave som han selv mente var det beste man kunne få. Dette var selvfølgelig kampbilletter til neste Lillestrømkamp.

16.mai kampen gikk vi bak stadion og mot garderoben for å se om vi kunne hilse på noen spillere. Og når de så alle barna som ventet dukket det opp 5-6 spillere, signert autografer, pratet med alle barna og tok bilder

Her kunne historien endt, da dette er nærmere og tettere på du kommer et lag fra utlandet og noe som gir mye mer til morgendagens fotballspillere. Min sønn snakket om dette i dagevis. Nok til å få med to klassekamerater på kamp.

Disse to klassekameratene og min sønn kjente på stemninga i ca 10-15 minutter før de selv fant seg en plass nærmere banen der de kunne se på de som varmet opp og være med på sangene som ble sunget. Og som de koste seg. De sang og fikk "high five" med hele tre spillere.

En av de spillerne min sønn pratet med den 16.mai var @madshedenstad. Et stort møte for min sønn, som da bestemte seg for å bli keeper. Han var på dette tidspunktet litt ballredd, så dette hadde jeg ikke helt troen på.

Men joda, keeper har han blitt. Skal helst stå i mål hver trening og hver kamp.

Kan man komme tettere på en fotballklubb tenkte jeg og var svært godt fornøyd med hvor ivrig supporter sønnen min har blitt. Svaret var jada, det kan man så absolutt.

På hans åtteårsdag, kunne han ikke vente på at kaka skulle bli servert for han skulle til Åråsen å se Lillestrøm mot @TromsoIL. Så vi to dro fra venner, familie og kake, og byttet det ut med Åråsen, engasjement, skuffelse og glede. Alt på en gang

Det gikk fra verdens verste bursdag (på 0-1 til Tromsø) til å bli den beste bursdagen noensinne. på ca fire timer var vi innom alt av følelser en åtteåring kan ha. Endringen sto @madshedenstad for:

https://twitter.com/_Kjelstad/status/1556393501331537939?s=20&t=p98vdPvlky45ZmrhEdduHg

Kan det bli bedre nå? Ja, det kan det om du følger et norsk lag og ikke et lag fra utlandet. For @COpsann og @RomerikesBlad kontakter oss for med et ønske om lage en sak om dette. Åtteåringen vibrerer av glede bare av det å kunne snakke om LSK og kunne få en ekstra dag på Åråsen

Vi avtaler tid og sted. Men vi utsetter, da @sollie3 får høre om dette og mener at det bør kunne gjøres noe mer enn bare å møte på Åråsen og ta et intervju. Vi må jo få en omvisning på Åråsen. Gleden er ikke noe mindre når han får vite om disse planene.

Dagen han har ventet på (i en evighet iflg han selv) har kommet. Og vi får gått igjennom lokalene på stadion. Kontorer, møterom, ute på matta og garderoben. Gutten er et eneste stort smil.

Inne på kontorene ser han @Simon_LSK i telefonen og er helt overbevist om at han nå snakker med en ny spiss for Lillestrøm siden vi trenger det. Kontroll på hva som skjer i klubben har han også.

På slutten kommer også @TikiAasen, selv om a-laget hadde fri og tok seg tid til en prat med han og gi han gode råd. For en flott fyr. Så satte han seg ned med @COpsann for en prat, men nå var en ellers snakkesalig åtteåring tom for ord.

Men han klarer jo alltid å snakke litt om sitt @LillestromSK. For det er hans Lillestrøm. Fortell meg om en som kan si det samme om feks Liverpool og si på samme måte sitt Liverpool. Dette opplever du bare i en norsk fotballklubb.

https://twitter.com/_Kjelstad/status/1562379146877173760?s=20&t=U2UuhU36TNwPcyuG8sfogA

Trodde du dette var alt som skjedde på hans bursdag? Neida. For må hans mor sin side er han i slekt med Tom Gulbrandsen og @gulbrandsen92 og de to sendte selvfølgelig en hilsen til han. Tom ikledd LSKdrakt. Og håpet til åtteåringen er at Fredrik skal bli LSKspiller igjen.

Som følge av hans engasjement har flere situasjoner oppstått: En dag skulle vi inn til Oslo, og det var selvfølgelig buss for tog. Og da ser han blant 10-12 busser en buss med VIF @ValerengaOslo skrift på sidene. Han: Pappa, om vi må ta den bussen, da kommer vi heller for sent.

Den gleden, det engasjementet, det samholdet, den rivaliseringa, håpet, sorgen, troen og ikke minst tilhørighetsfølelsen får du ikke noe annet sted enn i norskfotball. Og spesielt ikke for en åtteåring.

Så ja, norsk fotball er så mye mer enn en fotballkamp for en åtteåring (og for hans far). Og det er så mye bedre enn noe man endte må betale flere tusen for eller noe man kanskje får muligheten en gang i året, noen kanskje aldri, for å se live.

Kom det på kamp i Norge, ta med barna. Av det minst viktigste i verden for en norsk åtteåring er norsk fotball det viktigste.