Thread by @larsga_no

Morgenbladet har en omfattende artikkel om mulighetene for fred i Ukraina. Den er ikke direkte elendig, men jeg opplever den som naiv, og med slagside feil vei. Krigens kostnad overdrives, mens fredens kostnader ignoreres. Derfor, en tråd.

Nesten det verste er ingressen. "Vil de noen gang møtes for å snakke fred?" Som om krigen skyldes manglende forståelse partene mellom. Putin har forsøkt å kontrollere Ukraina helt siden han tok makten. Oransjrevolusjonen i 2004, Maidan i 2014 osv kan alt forstås som Ukrainas …

desperate forsøk på å unngå å bli styrt fra Moskva. Det er kjernesaken: Moskva har kjempet i 30 år for å ta over Ukraina, og noe kompromiss er ikke egentlig mulig. Det finnes ikke noen skjult, fiffig løsning her som begge parter er OK med, bare noen kommer på riktig formel.

I tillegg kommer det at Zelenskyj og Putin allerede har møttes for å forhandle om fred, i desember 2019. Utfallet ga ikke Russland den bakveien de ønsket for å kontrollere Ukraina, og flere analytikere (som Serhii Plokhy) mener det var da Putin bestemte seg for full invasjon.

Ukrainerne er i meningsmålinger totalt i mot å bytte land mot fred. Her brukes Finland som eksempel på hvordan det kan snu, men det som utelates er hva som skjedde i løpet av de 100 dagene. Russerne samlet mye større styrker og nærmet seg gjennombrudd på Det karelske nes.

Dvs: Finland sto overfor tap på slagmarken. Legg også merke til hvordan det fremstilles som at krigen handlet om Karelen. I virkeligheten hadde Stalin klar en marionettregjering som skulle styre hele Finland. en.wikipedia.org/wiki/Winter_Wa…

Det er også verdt å merke seg fredens kostnader: Finland fikk ikke kontroll over egen utenrikspolitikk, eller for den del egen intern politisk debatt, før på 1990-tallet. Og alle som ble boende i avståtte områder har i all tid siden levd med ekstrem undertrykkelse og fattigdom.

Eksempelet Colombia trekkes også fram, men som teksten viser veldig tydelig ble det fred fordi FARC holdt på å tape krigen. Mao: det er i begge tilfeller selve krigens gang som fører til fred. Forhandlingene handler bare om prisen.

Én vei til fred er selvsagt at Putin mister makten, og som det påpekes vil en ny leder ha insentiver til å inngå fred. Her er man nøye med å fremheve at det ikke må bety fred, men om krigen koster Putin makten vil situasjonen være enda mer ustabil for en ny leder som ikke gir seg

Eksempelet 1917 er instruktivt: tsaren faller pga katastrofale resultater i 1. VK. (Veldig likt nå.) Provisorisk regjering overtar, inngår ikke fred, og problemene fortsetter. Det gjorde det lett for bolsjevikene å kuppe makten. Lenin svelget kamelen og inngikk en veldig dyr fred

Eksempelet Tsjetsjenia trekkes med rette fram, men Julie Wilhelmsen begår nok en gang en grov feil til Russlands fordel. Å snakke om nazister som en maktfaktor i Ukraina er det skjære vås. Russisk propaganda kjører hardt på det, men det er blank løgn. Hvorfor trykke sånt?

At Putin ikke inngår kompromiss trekkes ofte fram som en grunn til å inngå fred. Men Putin har allerede svelget mange store kameler i denne krigen: han trakk seg ut fra Kyiv, Tsjernihiv, Sumy osv. Han trakk seg også ut fra Kherson by. Det viser veien: taper han trekker han seg.

At Ukraina skulle stole på en fredsprosess er helt urealistisk. Ukraina oppga i 1994 atomvåpnene sine mot fredsgarantier fra Russland og Vesten. Det førte til katastrofe. Vesten fremforhandlet Minsk I og II med Russland. Begge veldig dårlige for Ukraina, og resultatet ble krig

At fred må inngås fordi krigen ødelegger Ukraina er en vanlig påstand fra "fredssiden", men ukrainerne selv ser det ikke slik. Og skulle dagens frontlinje fryses er det usikkert om rest-Ukraina har noen framtid. Igjen, hvorfor trykke noe sånt?

Over til det som listes som mulige løsninger. Dette er ikke en løsning. Ukraina blir i mange tiår fullstendig avhengige av donasjoner fra Vest. Hvem vet om de vil komme. Og Russland vil sannsynligvis likevel velge å gå til krig igjen. Mest sannsynlig utfall: UA bygger atomvåpen

Tvilsomt om Russland vil godta dette, men om de gjorde det er dette kanskje en stabil løsning. 2.5m innbyggere av Krym må betale prisen: vedvarende undertrykkelse og fattigdom. Tatarene vil gå en høyst usikker framtid i møte.

Om Russland ikke opplever kollaps eller maktskifte er dette det mest sannsynlige. Haukene i Kreml, Putin blant dem, ser dette som en sivilisasjonskrig mot Vesten. Det handler i deres øyne ikke om Ukraina, men hele Europas framtid. Med det i bakhodet framstår artikkelen som naiv

Det som aldri nevnes her er at krigen går alt annet enn bra for Putin. Russlands ressurser er strukket alvorlig tynne, og både Putin og krigen er heftig upopulære. Wagner-opprøret viste hvor skjørt det hele er. At Putin ikke tør skrive ut mobilisering viser at han er klar over …

hvor tynn isen er. Jo lenger dette varer, jo mer bygger trykket seg opp i Russland. I tillegg: Ukraina blir stadig sterkere ettersom de får mer utstyr fra vest og får trent opp flere soldater. Russland blir stadig svakere, etter som lagrene av utstyr tømmes og soldatene dør.

Det vi først og fremst lærte av artikkelen er at det er på slagmarken krigene avgjøres, og ingenting tyder på at dette går Russlands vei. Så lenge ukrainerne selv er villige til å fortsette å betale prisen for å kjempe er det umoralsk og kortsynt å be dem gi opp.

Link til artikkkelen Tagger @hannejakobsen for ordens skyld.morgenbladet.no/aktuelt/2023/0…

@hannejakobsen Verdt å legge til at begge de to foreslåtte løsningene betyr frigjørelse av hele fastlands-Ukraina, noe Putin aldri vil gå med på om han tror han kan beholde områdene. Så selv her er det implisitt antatt at veien til fred går gjennom seier på slagmarken.