Thread by @Athornor

1/ Det skrives en del om solceller og deres juridiske stilling i Norge, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvor vi står for å oppklare misforståelser og feil og informere politikere og journalister. Tråd.

2/ Når det gjelder plan og bygg, er saken grei nok:
Solceller ville normalt vært søknadspliktig under Plan og Bygningsloven §20-1f som "byggteknisk installasjon", men er definert utenfor i Byggesaksforskriften (SAK10 § 4-1. Veiledning til bokstav d nr.4).

3/ Så hovedregelen er at solcelleinstallasjoner ikke er søknadspliktige. Likevel har kommunene anledning til å lage egne regler og krav, og det er fornuftig. Solceller skal også søkes om på historiske og vernede bygninger (Sefrak-registrerte bygg).

4/ For plan- og byggdelen av solcellereguleringen er vi dermed på et bra sted nasjonalt, og så kan lokale politikere i ulik grad endre det bildet
...som i Oslo: sageneavis.no/far-likevel-so…
... Stavanger: tu.no/artikler/husei…
... og et fåtall andre kommuner.

5/ Når det gjelder retten til å produsere egen energi, så er den nedfelt i EU-direktiv 2018/2001 "On the promotion of the use of energy from renewable sources" hvor hovedregelen er at det er lov, art.21-1: "consumers are entitled to become renewables self-consumers"

6/ Egenproduksjon av energi skal videre ikke være gjenstand for urimelige skatter og avgifter på nettleie, lagring av energi eller forbruk, og når man har solceller skal man beholde sine rettigheter som sluttbrukere i energimarkedet.

7/ I Norge har @nve hatt "Plusskundeordningen" som ivaretar disse rettighetene siden 2015. Ordningen er ryddig og har fungert godt.
Solcelleeiere (plusskunder) opptrer som vanlige strømkunder, og kjøper og selger strøm med strømselskapet som motpart. nve.no/reguleringsmyn…

8/ Ordningen gjelder opp til 100kW, som er anlegg på omlag 500 kvadratmeter, og skulle være tilstrekkelig til å omfatte alle garasje- og villaanlegg, borettslag og de fleste installasjoner i landbruket. Grensen ligger høyere (256kW) i Sverige, og jeg mener den kan økes her også.

9/ En problemstilling er at plusskundene må avtale tilkopling med lokalt nettselskap. Dette skaper ulikheter i behandlingstid og mye papirarbeid. I Polen er dette forenklet slik at alle små anlegg under 6kW (vanlige hustak) er fritatt søknadsplikt. tu.no/artikler/behan…

10/ Når det gjelder borettslag og sameier er dette unødig klønete i Norge, noe @Aftenposten har belyst de siste dagene. Stortinget har pålagt Regjeringen å gjøre dette lettere, og EU-reglene er krystallklare: Det skal gå an å lage og dele strøm i blokker uten avgift.

11/ Når en blokk får solceller i dag produseres energien på taket og kobles til én av målerne (typisk en fellesmåler med høyt forbruk). Når strøm forbrukes trekkes den i ALLE målerne i bygget, og hver leilighet betaler full nettleie, avgift etc også på EGEN SOLSTRØM.

12/ Løsningen er å la blokka avregne seg i mellom før nettleie og avgifter inntrer, altså slik at om solcellene lager strøm og Jensen og Olsens leiligheter trekker strømmen akkurat da, så er blokkas posisjon mot nettet og samfunnet nøytral, og det skal ikke betales noe ut.

13/ Også når det gjelder @EnovaSF mangler likebehandling mellom blokk og villa. Enova-støtten gis i Norge kun individuelt, så det er kun om borettslaget kan lage små parseller med solceller - én til hver leilighet - at man får støtte. Det er dyrt og dumt. tu.no/artikler/mener…

14/ Borettslag har i mange år kunnet motta støtte på lik linje med andre private sluttbrukere i Sverige og flere andre EU-land, så dette burde ikke være noen umulighet i Norge. For å få harmoni i regelverk burde da Enova-støtten forlenges opp til 100kW (plusskundegrensen)