22. juli-tråd, dedikert til @elinlestrange (som skrev nydelig om boken min, #morfarhitlerogjeg i @Klassekampen i dag)
Jeg vokste opp i en verden der Arbeiderpartiet var skyld i alt. «Still Gro for riksrett!» hørte jeg fra barnsben av.
Jeg visste at det fantes krefter som ville skade Norge, og de kreftene ble mer rørt 1. mai enn 17. mai.
Jeg visste at det fantes krefter som ville skade Norge, og de kreftene ble mer rørt 1. mai enn 17. mai.
Det var ikke rart for meg når meldingene kom fra Utøya. Det var tett på en virkelighet jeg kjente, et ønske om å angripe «det onde», det EU-elskende, det…ja, hva da?
Bestefaren min var sentral i SS under krigen. Nazismen er en del av meg, enten jeg vil eller ei.
Å være nazist, var å tape krigen og leve i et Norge der de onde bestemte.
Å være nazist, var å tape krigen og leve i et Norge der de onde bestemte.
Jeg prøver å skjule slekt og oppvekstmiljø så godt jeg kan når jeg skriver om dette. Alle sier: «vi bare kødda, du husker feil, du overdriver, du er helt sprø» når jeg snakker om det.
Men jeg snakker om det likevel.
Men jeg snakker om det likevel.
Det er lett å tro at «alle» er enige med deg når du bor i Oslo og har sosiale forbindelser til makt og myndighet.
Men høyreekstremisme er ikke en kortslutning. Det finnes folk som er dypt uenig med den etablerte fortellingen om Norge, og de vil ikke «ta debatten.»
Men høyreekstremisme er ikke en kortslutning. Det finnes folk som er dypt uenig med den etablerte fortellingen om Norge, og de vil ikke «ta debatten.»
Jeg håper at du som synes 22. juli er uforståelig, bruker denne dagen til å åpne deg for tanken om at du har landsmenn som er helt uenig med deg i omtrent alt.
Jeg har ikke løsningen, men steg 1 er å se problemet.
Jeg har ikke løsningen, men steg 1 er å se problemet.
Hver gang jeg skriver om rasisme, nazisme og konspiratorisk tenkning, blir jeg bedt om å stille i debatter der jobben min er å forklare middelklassefolk hva disse uforståelige greiene er.
Hver gang jeg skriver om rasisme, rasisme, konspirasjoner, får jeg sms-er fra fremmede menn som sier at jeg er en landssviker og gjør dem kvalme.
De som sender meg de meldingene, trenger ikke at jeg oversetter disse fenomenene for dem. Vi ser virkeligheten forbausende likt, det er bare at de synes at jeg burde ha sagt noe annet enn jeg sa.
De som sender meg de meldingene, er ikke bare sinte.
De er livredde.
Jeg sier ikke dette for at du skal synes synd på dem.
Jeg sier dette for at du skal skjønne at det å føle seg forfulgt og i en verden full av onde som vil ødelegge alt du har kjært, er å føle seg utrygg.
De er livredde.
Jeg sier ikke dette for at du skal synes synd på dem.
Jeg sier dette for at du skal skjønne at det å føle seg forfulgt og i en verden full av onde som vil ødelegge alt du har kjært, er å føle seg utrygg.
Jeg vokste opp i et farlig Norge og flyttet inn i et tryggere da jeg ble en del av «det etablerte». For en lettelse å kunne gå gjennom pandemien og ha helt grei tillit til myndighetene!
(Jeg har så mange i livet jeg kom fra som har nektet å ta vaksinen. Glem bivirkninger! Hvem vil la denne suspekte staten sette en nål i armen din?)
De som sa det, har benektet det til meg igjen og igjen, men jeg gjentar det lell:
Da jeg ringte 22. juli, sa de: «Det måtte jo skje.»
Etterpå sa de: «Hadde han bare fått skutt Gro først, er det flere som ville forstått budskapet hans.»
Da jeg ringte 22. juli, sa de: «Det måtte jo skje.»
Etterpå sa de: «Hadde han bare fått skutt Gro først, er det flere som ville forstått budskapet hans.»
La oss ha de vanskelige samtalene på denne dagen, på alle dager.
La oss ikke bare «minnes».
La oss ikke bare «minnes».
• • •
Missing some Tweet in this thread? You can try to
force a refresh
