2. HĂžyesterett har ikke tatt loven i egne hender, men fulgt opp signaler fra Stortinget, der Helse- og omsorgskomiteen skriver fĂžlgende i lovens forarbeider:
3. HĂžyesterett har sammenholdt dette signalet med denne lovbestemmelsen, som Stortinget har gitt til domstolene for bruk i spesielle tilfeller:
4. Igjen â dette er ikke Ă„ avkriminalisere for rusavhengige. Strafferetten skiller mellom ansvar og reaksjon. Ved straffutmĂ„lingsfrafall og pĂ„taleunnlatelse (som det heter hvis det bestemmes av pĂ„talemyndigheten), konstateres straffansvaret, men det gis ingen videre reaksjon.
5. BÄde straffutmÄlingsfrafall og pÄtaleunnlatelse er regnet som strafferettslige reaksjoner, selv om du ikke fÄr bot eller fengsel. De vil bl.a. vises pÄ en uttÞmmende politiattest og krever bevis utover enhver rimelig tvil. AltsÄ: ikke avkriminalisert.
6. BÄde venstre- og hÞyresiden i norsk politikk ville gÄ lenger enn det HÞyesterett har gjort. HÞyresiden ville avkriminalisere for alle. Venstresiden ville avkriminalisere bare for rusavhengige. Begge forslag falt. Det siste fordi det utfordret prinsippet om likhet for loven.
7. Dette finnes det uenighet om blant strafferettsforskere. Men det som ER klart, er at HÞyesteretts lÞsning ikke er problematisk i lys av prinsippet om likhet for loven. Individuelle hensyn kan trygt vektlegges nÄr det gjelder hvilken reaksjon en straffbar handling skal fÄ.
8. Riksadvokaten har ikke opptrÄdt politisk. Riksadvokaten har minnet politiet om to forhold som allerede fÞlger av dagens lovgivning, men som deler av politiet hadde mistet av synet pÄ rusfeltet.
9. 1) Politiet mÄ ransake riktig person. Dvs. de skal ransake den som de mistenker for den handlingen de forsÞker Ä oppklare. Hvis de ransaker rusbrukeren for Ä finne selgeren av stoffet, ransakes en annen enn den som er mistenkt for salg. Det er en tredjemannsransaking.
10. Rusbruk/besittelse er lite alvorlig kriminalitet. Tvert om har det lenge vĂŠrt bĂžteforhold. Derfor stiller loven strenge krav til forholdsmessighet for bruk av tvang. Dette er ikke politikk, men en rent teknisk Ăžvelse, ref. @RuiJonpetter i #rettogslett. open.spotify.com/episode/2fjja6âŠ
11. Riksadvokaten har i trÄd med sitt Þverste fagledelsesansvar, derfor klargjort at politiet kan gÄ gjennom lommer og veske, men at det ikke er forholdsmessig Ä ta urinprÞver/blodprÞver m.m. Dette er inngripende virkemidler som ikke forsvares bare for Ä gi en bot.
12. At HÞyesterett fulgte opp lovgivers signaler ved Ä konstatere at rusavhengige heretter skal fÄ pÄtaleunnlatelse fordi det er "svÊrt lite hensiktsmessig Ä straffe", ref. forarbeidene, fÄr det betydning i forholdsmessighetsvurderingen ved ransaking av rusavhengige.
13. Derfor har Riksadvokaten gitt en ny retningslinje, der budskapet er: Hvorfor utsette rusavhengige for ransaking av lommer og veske (ogsÄ relativt inngripende myndighetshandlinger), bare for Ä skrive ut pÄtaleunnlatelser? Behovet for Ä oppklare saken veier ikke tungt nok.1
14. Alt dette er juss, ikke politikk.
âą âą âą
Missing some Tweet in this thread? You can try to
force a refresh
Mange er nÄ skuffet over Ap sitt nei til #rusreform. Men engasjementet i saken har ikke vÊrt forgjeves. Aldri fÞr har jeg sett sÄ mange ta del i en debatt om strafferett, straffens begrunnelse og straffens skadelige virkninger. Dette har vÊrt til stor inspirasjon for meg som har
gjort faget til en vesentlig del av mitt liv. I det siste tiÄret har det i strafferetten funnet sted en uheldig dreining fra troen pÄ en human strafferettspleie, over til rop om strengere straffer og effektiviseringskutt. I de mindre straffesakene gis borgerne svÊrt begrenset
bistand fra offentlig betalt forsvarer. Forskjellene mellom fattig og rik i domstolene er en trussel mot rettsstaten ogsÄ mer generelt, og bÞr bekymre flere politikere. I VG i januar, ga jeg uttrykk for mine bekymringer. Jeg resirkulerer teksten nÄ og krysser fingrene for at
TRà D: Straff er et onde som er ment Ä fÞles som et onde. Av denne grunn mÄ staten ha en holdbar begrunnelse for Ä straffe borgerne. Derfor bÞr @Arbeiderpartiet nÄ spÞrre seg om det finnes en begrunnelse som gjÞr det rettmessig Ä straffe noen rusbrukere, men ikke andre. ->
Grunnutfordringen med Ă„ begrense reformen til delvis avkriminalisering, er rett og slett at det i liten grad er straffverdig Ă„ bruke eller besitte narkotika til eget bruk. Man kan gjerne mene at bruken er umoralsk. Men straffverdighet skal i norsk rett bedĂžmmes ut fra ->
skadefĂžlgeprinsippet, og ikke fra moral. SkadefĂžlgeprinsippet sier at en handling er straffverdig der den skader eller skaper fare for Ă„ skade for andre. Egen rusbruk dreier seg derimot om (ev.) selvskading.
Noen vil hevde at straffen likevel kan begrunnes i at ulovlig rusbruk->