Thread by @KatrineHolter

🧵 Okei, la oss ta dette én gang til.
1. Narkotika er hverken legalisert (gjort lovlig), eller avkriminalisert (ikke straffbart, men ulovlig). Altså, rusbruk/besittelse er fortsatt ulovlig og straffbart, både for rusavhengige og rekreasjonsbrukere.

2. Høyesterett har ikke tatt loven i egne hender, men fulgt opp signaler fra Stortinget, der Helse- og omsorgskomiteen skriver følgende i lovens forarbeider:

3. Høyesterett har sammenholdt dette signalet med denne lovbestemmelsen, som Stortinget har gitt til domstolene for bruk i spesielle tilfeller:

4. Igjen – dette er ikke å avkriminalisere for rusavhengige. Strafferetten skiller mellom ansvar og reaksjon. Ved straffutmålingsfrafall og påtaleunnlatelse (som det heter hvis det bestemmes av påtalemyndigheten), konstateres straffansvaret, men det gis ingen videre reaksjon.

5. Både straffutmålingsfrafall og påtaleunnlatelse er regnet som strafferettslige reaksjoner, selv om du ikke får bot eller fengsel. De vil bl.a. vises på en uttømmende politiattest og krever bevis utover enhver rimelig tvil. Altså: ikke avkriminalisert.

6. Både venstre- og høyresiden i norsk politikk ville gå lenger enn det Høyesterett har gjort. Høyresiden ville avkriminalisere for alle. Venstresiden ville avkriminalisere bare for rusavhengige. Begge forslag falt. Det siste fordi det utfordret prinsippet om likhet for loven.

7. Dette finnes det uenighet om blant strafferettsforskere. Men det som ER klart, er at Høyesteretts løsning ikke er problematisk i lys av prinsippet om likhet for loven. Individuelle hensyn kan trygt vektlegges når det gjelder hvilken reaksjon en straffbar handling skal få.

8. Riksadvokaten har ikke opptrådt politisk. Riksadvokaten har minnet politiet om to forhold som allerede følger av dagens lovgivning, men som deler av politiet hadde mistet av synet på rusfeltet.

9. 1) Politiet må ransake riktig person. Dvs. de skal ransake den som de mistenker for den handlingen de forsøker å oppklare. Hvis de ransaker rusbrukeren for å finne selgeren av stoffet, ransakes en annen enn den som er mistenkt for salg. Det er en tredjemannsransaking.

10. Rusbruk/besittelse er lite alvorlig kriminalitet. Tvert om har det lenge vært bøteforhold. Derfor stiller loven strenge krav til forholdsmessighet for bruk av tvang. Dette er ikke politikk, men en rent teknisk øvelse, ref. @RuiJonpetter i #rettogslett.
open.spotify.com/episode/2fjja6…

11. Riksadvokaten har i tråd med sitt øverste fagledelsesansvar, derfor klargjort at politiet kan gå gjennom lommer og veske, men at det ikke er forholdsmessig å ta urinprøver/blodprøver m.m. Dette er inngripende virkemidler som ikke forsvares bare for å gi en bot.

12. At Høyesterett fulgte opp lovgivers signaler ved å konstatere at rusavhengige heretter skal få påtaleunnlatelse fordi det er "svært lite hensiktsmessig å straffe", ref. forarbeidene, får det betydning i forholdsmessighetsvurderingen ved ransaking av rusavhengige.

13. Derfor har Riksadvokaten gitt en ny retningslinje, der budskapet er: Hvorfor utsette rusavhengige for ransaking av lommer og veske (også relativt inngripende myndighetshandlinger), bare for å skrive ut påtaleunnlatelser? Behovet for å oppklare saken veier ikke tungt nok.1

14. Alt dette er juss, ikke politikk.