Canada blir stadig oftere nevnt i debatten om regulering av cannabis, senest i dagens #dax18. Jeg har lest evalueringen fra den kanadiske regjeringen det ble referert til fra oktober 2022 så du slipper og her er høydepunktene. Det er en del av dem. 1/10
Andelen som har brukt cannabis siste år har økt noe og er nå 20%. Det var en oppadgående trend før legalisering og den har fortsatt, så økningen skyldes ikke nødvendigvis legalisering. 2/10
Men: Bruken har ikke økt blant de under 19 år. Gjennomsnittsalder for debut har økt. Kunnskapen blant mindreårige om skadevirkninger har økt etter intense informasjonskampanjer rettet mot tenåringer og de er mer informerte enn de som er over 25. 3/10
Men (2): Andelen som bruker cannabis ofte har ikke økt. Det er altså noe flere voksne mennesker som har prøvd, men ingen tegn på økt bruk som kan være problematisk. 4/10
Noe av grunnen til at det har gått så bra i Canada, er at de har lært av erfaringene fra USA. Vi kan lære videre av Canada og få det enda bedre til. Slik utvikler kunnskap seg og verden går framover. 5/10
Etter legalisering har antallet mennesker, de fleste unge, spm kommer i kontakt med politiet i forbindelse med cannabis blitt redusert med to tredeler. Det er 31,000 mennesker årlig som slipper å oppleve stigma, tvangsmiddelbruk og konsekvenser for videre liv. 6/10
Et stort antall traumer har sannsynligvis blitt unngått ved denne utviklingen. Antallet kontrollskader er dramatisk redusert. Det er forebygging som faktisk virker. 7/10
Det legale markedet har økt fra 9 til 66% av den totale omsetningen av cannabis. De aller, aller fleste kjøper nå kvalitetskontrollerte varer fra lovlige kilder som betaler skatt. Inntektstapet for det illegale markedet tilsvarer 44 mrd kroner. 8/10
Prisgapet har gradvis blitt mindre og det illegale markedet mer konkurransedyktig. Ett gram cannabis koster nå ca 42 kroner legalt. 9/10
Oppsummert: Ingen økning i hyppig bruk, ingen økning blant mindreårige og høyere alder for debut, økt kunnskap blant ungdom, langt færre utsatt for kontrollskader, illegalt marked krymper år for år. Hvordan @Actis kan lese dette som en skrekkhistorie er hinsides fatteevne.
Måtte sjekke igjen i dag: Mehl sier faktisk på #dax18 at fengsel inntil 6 mnd er rimelig for bruk av narkotika. 1-2 millioner nordmenn fortjener altså fengsel etter justisministerens syn. Nesten ingen demokratiske land praktiserer dette. Det er ytterliggående rusekstremisme.
Samtidig går veldig mange i Norge rundt og tror dette er helt normalt, ja nærmest naturtilstanden, og at vi som ønsker reform er "ytterliggående rusliberalister". Det er på tide folk løfter blikket og forstår at det er vi som er moderate og Melhs folk som er ekstreme.
Hvis alle som bruker illegale stoffer ble puttet i fengsel, ville selvfølgelig samfunnet stoppe helt opp og vi kunne bare lagt ned velferdsstaten. Selvfølgelig mener hun derfor ikke at alle skal tas. Straffen har aldri rammet alle lag av befolkningen likt.
Det medisinske potensialet til psykoaktive stoffer er enormt og noe vi såvidt har begynt å utforske. Men vi må være åpne for at én av flere måter de virker på er uvant: at folk rett og slett har fine opplevelser under påvirkning (tråd om metode og moralisme).
Denne mekanismen er ikke dagens metoder i skolemedisinen og psykiatrien i stand til å fange opp. De krever studier der deltakerne ikke vet om de har fått medisinen eller placebo, og det er jo vanskelig når vi snakker om medisiner med psykoaktiv effekt (rus).
Da sier man at medisinene mangler evidens. Man hopper da elegant bukk over at vi allerede driver behandling i stor skala som er forbundet med betydelig risiko, basert på studier som oftest mangler blinding og ofte også placebo. Det kalles samtaleterapi.
Endringer i synet på legalisering der man har legalisert er et god mål på hvilke effekter det har. Hvis de stort sett er negative, bør støtten falle når man går fra forventning (før) til erfaring (etter). Så hva viser dataene? La oss se på de tre landene med lengst erfaring. Tråd
I Uruguay (legaliserte i 2013) var prosessen dårlig forankret i befolkningen og det ble legalisert uten at man hadde et godt distribusjonsapparat på plass. Motstanden var stor før reformen, men etter hvert har man fått mer orden på ting og flere er nå positive enn negative.
I USA har støtten økt massivt etter at flere og flere (nå 24) stater har legalisert rekreasjonell bruk og stadig flere har erfaring med at samfunnet ikke bryter sammen. 70% støtter legalisering, et flertall også blant republikanske velgere (Gallup).
Denne sammenlikner psykosediagnoser i stater med og uten legalisering over en lengre tidsperiode i USA. Heller ingen effekt av legalisering. jamanetwork.com/journals/jaman…
At ytringer fra en politiansatt er lik sannheten er kanskje rørende naivt, men slik blind tillit er også en trussel mot demokratiet. Det er tre grunner til å være skeptisk og årvåken til politiets uttalelser om rus: Tvil om integritet, skjev empiri og bekreftelsesfellen (tråd).
1) Tvil om integritet: Politiet er ikke en objektiv observatør, men en deltaker i samfunnsdebatten. De har en agenda som handler om budsjetter, og egen betydning og legitimitet som problemløser. På rusfeltet er det spesiell grunn til å være på vakt.
Er det politiet eller en forening som låner politiautoritet som snakker? NN(P)F står sjeldnere i uniform og snakker politikk. Men det standard politinarrativet (jfr @BirgitteEllefse) er fortsatt påfallende vanlig. En av de som hevdet kokainsalg finansierer russebusser er medlem.
I går endte en diskusjon på denne fine måten, med en åpenhet for å lytte til argumenter før man bestemmer seg. Det er en konstruktiv innstilling jeg synes fortjener et godt svar, så her kommer en veldig lang tråd. @robin_tveit
Det mest grunnleggende er dette: straff for noe man påfører seg selv, er prinsipielt galt. Jeg er sterk tilhenger av kroppslig autonomi som en rettighet, enten det gjelder selvbestemt abort fram til levedyktighet, aktiv dødshjelp eller bruk av rusmidler.
Men selv om man skulle være uenig i dette prinsipielle perspektivet, taler det meste for en mer human og rasjonell ruspolitikk som forlater straff som strategi.