Ødelegger woke samfunnet? Er «wokistene farlige psykopater?» Og er det fruktbart å bruke 300 sider på å oppsummere alle små og store beefs man har vært i? Jeg har lest «Kanseller meg om du kan» av @danbychoi , og gjort meg noen tanker. (Tråd) For det første: Her er det MYE Danby. Han har tidligere fått kritikk for å ikke klare å skille mellom sin rolle som privatperson og redaktør, men her fortsetter han å bruke skandaler rundt nære venner som grunnlag for politisk analyse. Liten tvil hvem som er subjektet i Subjekt.

I dag kom rapporten som bekrefter de mange av oss har visst lenge: at politiet har vist hatt en total mangel på rolleforståelse når det gjelder ruspolitikk. De som skal håndheve lovene har jobbet hardt for å påvirke hvordan lovene utformes. De bidro til å torpedere rusreformen. Den etablerte ruspolitikken basert på straff og forbud har spilt fallitt. Den tar liv, ødelegger liv og gjør fint lite for å faktisk bekjempe problemet. At politifolk opptrer som politiske aktivister for å beholde denne strenge og feilslåtte politikken, er en alvorlig skandale.

I dag er det mannsdagen! I den anledning vil jeg dele en refleksjon som muligens er banal: vi menn kan være alt for dårlige til å skjønne våre egne følelser. Det er plagsomt for omgivelsene og for oss selv. Og det gjør nok at mange menn ikke søker eller får hjelpen de trenger. For tre år siden mista jeg faren min. Det kom ikke helt ut av det blå, han hadde vært sjuk lenge. Men det var allikevel et stort sjokk. Etterpå var jeg litt nummen, men sorgen var til å takle, tenkte jeg. Etter hvert skjønte jeg at jeg egentlig ikke takla det så bra.

Jeg ser at en del folk synes det er dumt av CP-rammede Johannes Hellemo Loftsgård å trekke opp igjen en episode med Atle Antonsen som han opplevde som ubehagelig. "Han lo jo med den gang, hvorfor klager han nå"? Det synes jeg er utrolig dårlig tenkt. 🧵 Har disse menneskene aldri vært i en situasjon der man føler seg litt tråkka på eller ufint behandla av noen som "bare skal være morsomme", men velger å le med fordi man ikke vil være teit eller skape dårlig stemning? Det har jeg. Det tror jeg også de fleste andre har.

Det finnes en egen logikk inne i en del partier, særlig blant rådgivere, om at det er høy terskel for å stille til direktesendte debatter, og at det i alle fall må være på riktig «nivå». Den logikken er ganske uforståelig for folk flest, og framstår som arrogant. 🧵 Statssekretær Wegard Harsvik avslørte denne tankemåten da han satt i politisk kvarter og harselerte hånlig over at Henrik Asheim hadde forventa å snakke med selveste statsministeren. Ingen som hørte på sendinga klarte helt å skjønne hva som var så morsomt med det.

Jeg blei tagga i en tråd på Facebook og oppdaga at noen hadde delt en gammel tweet jeg skreiv som tydeligvis var veldig provoserende. Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange som reagerte på dette. Det var mange. På bare tre timer (tråd) Jeg hører at folk mener vi i MDG må slutte å være så provoserende, men her er det vanskelig å se hva som er så provoserende med min vits. Det framstår heller som folk som leiter etter noe å fyre seg opp over, og tar til takke med det meste.

I går hadde vi en tøff sak i Oslo bystyre: vi skulle regulere en veldig viktig statlig utvidelse av kapasiteten på jernbanenettet, som dessverre har alvorlige konsekvenser for lokalbeboere. Ingen tok lett på saken, kanskje bortsett fra regjeringspartiet Høyre... (tråd) Utvidelse av kapasiteten på Brynsbakken er et nøkkelprosjekt for jernbanen i regionen. Bane NOR står for prosjektet, og har vært veldig tydelige på at dette måtte vedtas raskt. De har også vært tydelige på at det ikke var mulig å legge inn nye større endringer som lokk.

7 år siden terroren 22. juli. Hatet har ikke forsvunnet. Tvert imot: det har blitt mer normalt. Hva har vi gjort feil? Jeg har noen teorier: 1) Etter terroren trodde portvokterne i norsk offentlig debatt at "troll sprekker i sola". Det åpnet døra enda videre for ideene som inspirerte Breivik.