Jeg merker jeg holder på å fyre meg skikkelig opp over at folk se ut til å helt seriøst mene at det må være ok å bare snakke med random «jenter» de ser på banen/ute i verden. Vel, her får dere en ca 10 år gammel historie om en fyr som «ikke er sånn farlig, altså». Ca høsten 2008, nærmer seg desember og jeg sitter alene hjemme en formiddag. Mobilen ringer fra skjult nummer. Stemmen høres ut som en telefonselger. «Hei, dette er NN (husker ikke navn, men whatever), snakker jeg med Nadia Kristiansen Tokerud?» «ehh, ja?»