Del 3 av refleksens historie. Og nå må vi først orientere oss litt i det historiske landskapet. Trådene så langt har gitt inntrykk av at TT nesten utelukkende var interessert i refleks som trafikksikkerhetstiltak. Men er dette sant? La oss se litt nærmere på det.

https://twitter.com/ulriken1/status/1717831634458644754

Hvordan kan vi vite at ikke TT også jobbet med flere ting? Var det slik at refleksbruk dominerte ordskiftet helt? Eller var det også snakk om å få ned farten?

Det tok litt mer enn én dag, men nå kommer del 2 av refleksens historie. Og det er rystende saker. Følg med.

https://twitter.com/ulriken1/status/1715044033347637439

Reflekskampanjene nådde et slags første crescendo midt på 1960-tallet. Trygg trafikk var fremdeles av den oppfatning av at dette var mest et distribusjonsproblem. Få ut nok reflekser, så vil ulykkene gå ned.

I dag er det refleksens dag. I den forbindelse er det på plass med en liten historietime. Det blir det tråd av (med fortsettelse i morgen). Refleksen er i dag en selvsagt del av våre liv. Og i motsetning til mange andre land, noe vi er ekstremt opptatt av i trafikksikkerhetsdiskusjoner. Hvorfor har det blitt slik? Svaret er som du kanskje allerede har gjettet: Trygg trafikk.

Jeg har fått en tidlig og helt uventet julepresang fra @vostovis: en visuell gjennomgang av de mest sentrale poengene i Et land på fire hjul. Det blir det tråd av.

https://twitter.com/vostovis/status/1588832892884783104

I dag er Norge ett av de mest motoriserte og bilavhengige landene i verden. Mange blir gjerne overrasket over det, siden mye av det norske narrativet dreier seg om at vi har vært så bakpå i utbredelsen av bilen. Den historien er temmelig misvisende. Hvordan havnet vi her?

Det ble åpenbart for meg i arbeidet med ET LAND PÅ FIRE HJUL i hvilken grad Statens vegvesen har fungert som en lobbyorganisasjon for bil og vei. De siste årene har de kastet sløret mer og mer. Med denne nye kampanjen står de frem som fullblods lobbyist. Kampanjen om Vestkorridoren består av tre reklamefilmer på litt under to minutter. Alle er vinklet på neste generasjon. Statens vegvesen bygger Vestkorridoren for våre barn. Det handler om en bedre fremtid.

I mai 2018 sendte Statens vegvesen ut en pressemelding: De skulle gjennomføre den første testen av seriekoblede vogntog, såkalt platooning i Norge. Og det på den 40 km lange testvegen Borealis i Troms. nettavisen.no/nyheter/innenr… Etter at testen var gjennomført, kalte Statens vegvesen den for en suksess: "et stort vegteknologisk steg".

De siste par årene har det skjedd et skifte i hvordan Statens vegvesen omtaler trafikanter. Der det tidligere var snakk om bilister, syklister og gående, er disse nå i større grad samlet under begrepet "kunder". Vi er til for "kundene" våre kan vi stadig høre vegdirektøren uttale Inspirasjonen kommer fra bl a Ruter, ifølge vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Kollektivselskapet blir gjerne hyllet for å sitt kundefokus som visstnok skal ha ført til flere og mer fornøyde passasjerer.

Finnes det en oversikt over i hvilken grad den norske bilparken er belånt? Ville tro de fleste middelaldrende tar det over boligkreditten (og dermed vanskelig å spore). Men de unge? Heftelser på bilparken er vel også mulig å lage statistikk av? Før renten gikk til bunns i verden, var det en god del bekymring i USA om at bilkredittbobla ville bli den nye boligkredittbobla (var en viktig faktor i krasjet i 1929). Veldig vanlig med høy belåning av biler i USA. Vil tro det bilavhengige Norge har noe av samme problem?

Leser Vegvesenets svarrapport på Samferdselsdeps bestilling om vurdering av mulig permanent stegning av Ring 1, og jeg må nesten holde meg fast i bordet. Kan ikke skjønne annet enn at de her har skrevet sin avskjedssøknad for å bedrive byutvikling på vegne av fellesskapet. I sitt innspill til rapporten kommer ikke Bymiljøetaten og @GjRune med ett eneste forslag til løsning eller alternativer for Ring 1. Lister bare opp negative konsekvenser for trafikkbelastning i omkringliggende gater. Ekstremt defensivt og skuffende må jeg si.

Mopedenes andel av Norges klimagassutslipp:
0,7 promille. 0,07 prosent.

De bråker. De er farlige. De er dårlige for folkehelsen.
Men de er IKKE et problem for klima.

ENOVA er uenig. Ny subsidieordning på plass. Kontant på labben. Alt kjørende skal jo bli elektrisk. Nå! Mopedenes samlete utslipp tilsvarer utslipp fra motorredskaper. Gressklippere og motorsager. Her betales det selvsagt mva og ingen har krevd kontanttilskudd for elektriske alternativer. Det ville vært absurd. De kjører jo ikke på veien.

Det finnes mange faste fraser som skal forklare hvorfor bilen aldri må begrenses og alltid skal frem. "Et langstrakt land", "bilen er kommet for å bli", "ingen kjører bil for moro skyld", osv. "Hest og kjerre" er en av de største klassikerne. Her følger en slags kulturhistorie.

https://twitter.com/StoriSimen/status/1505849631040757764

I 1955 var norske veier så ille at det var like greit å gå tilbake til hest og kjerre, kunne Arbeiderbladet melde.

Mye snakk om tilfluktsrom for tiden, og nå går DSB ut med en anbefaling om at parkeringskjellere vil egne seg. Da passer det fint å fortelle den ville historien om Tromsøs kombinerte parkeringsgarasje og bomberom. En tråd. nrk.no/mr/dsb_-framti… I 1981 lanserte Anders Aagaard (en av Tromsøs rikeste menn) og hans kompanjong Bjarne G. Nilsen sine planer om en parkeringsgarasje i fjellet bak sentrum. Anlegget skulle løse både byens mangel på tilfluktsrom og parkeringsplasser.

Mange sammenligner kollektivtilbudet i Bergen og Oslo, og lurer på hva som gjør det forskjellig. Jeg har skrevet om det før flere steder. Tenkte like fullt å samle det i en tråd. Blir langt. Og sikkert litt krøkkete. Klar til avgang. Dørene lukkes. Fra starten (rundt forrige århundreskifte) hadde både Oslo og Bergen elektriske sporveier. Eller trikk. Disse fungerte for den tette byen (sentrumsområdene) og umiddelbare tilknyttete boligområder.

Jo mer informasjon jeg får, desto tydeligere blir det: Ny ring 1 gjennom regjeringskvartalet er et helt spinnvilt prosjekt. Kommer mer fra meg etter hvert som jeg får summet meg. Men herregud! Her diskuteres det i det vide og det brede om bybane på bryggen. Og så kan Ring 1 skli gjennom uten debatt. Uten diskusjon. Uten noe som helst. Virker helt sprøtt.

Apropos morgendagens lansering av @DNV_Energy sin rapport om manglende norske klimakutt. Denne rapporten fra @TOIforsk fikk merkelig lite oppmerksomhet i september. Den viser at selv stadig sterkere elbiltiltak i, er vi ikke i NÆRHETEN av å nå klimamålene for 2030. 18,5 % kutt Er jo litt oppsiktsvekkende at den løsningen vi har valgt (storstilt elektrifisering med store fordeler for bilbruk og bilkjøp), og som alle politikere kaller en gedigen suksess, altså ikke kutter raskt nok. Det blir litt bedre med biodrivstoff. Men der er klimagevinsten uklar.

Rødgrønt byråd har sovet i timen når det gjelder Ring 1 sin fremtidige rolle. 0 alternative forslag, 0 kritikk av dagens bilorienterte løsning, 0 vidløftige tanker om muligheter. Ring 1 har en enorm påvirkning på byutviklingen. Egentlig ganske sjokkerende. Ikke for sent heldigvis Statens vegvesen jobber nå med kvalitetssikring av prosjektet. Dette blir garantert dyrt. Knivene bør skjerpes. Uansett innebærer minst 3 års stengning av Ring 1. 3 år! SVV hadde aldri foreslått en slik løsning hvis de visste at det ville bli kaos med 3 års stengning.