Thread by @elinlestrange

Mange menn er bekymra for replyguy-begrepet. Det kan jeg forstå.

Her kommer en tråd som kanskje kan berolige deg. Du er nemlig (sannsynligvis) ingen replyguy.

(tråd)

2/ For noen år siden var det en eldre mann jeg møtte relativt ofte i profesjonell sammenheng som la til seg en uvane. Han begynte å spørre meg når jeg skulle få mitt neste barn.

3/ Vi kjente hverandre ikke spesielt godt da han spurte første gang. Vi satt på en lunsj etter et seminar da han lo og sa «Ja, når kommer barn nummer to da?»

Først gjorde jeg som man gjerne gjør: prøvde å le det bort.

4/ Han ga seg ikke, og gjentok spørsmålet flere ganger. Til slutt svarte jeg «Men altså [navn], det spør man ikke om.»

Man skulle tro det ville stoppet der, men neida.

Neste gang vi møttes spurte han igjen.

5/ Jeg svarte igjen at det ikke er noe man spør om, og denne gangen forklarte jeg også. «Det kan være veldig personlig, det er jo ikke alle som får de barna man ønsker seg» osv.

(Jeg hadde ikke problemer med å få barn, jeg bare ville ikke snakke med han om det)

6/ Neste gang vi skulle møtes prøvde jeg aktivt å unngå å sitte ved siden av han. Han byttet plass for å få sitte ved siden av meg.

Da jeg takket ja til vin så han på glasset og sa «Jaaaa, har dere begynt å tenke på når dere skal ha nummer to da?»

7/ Jeg svarte «[Navn], det har vi snakka om før. Man spør ikke om sånt». Akkurat så høyt at andre rundt oss hørte det.

Noen minutter senere begynte han å snakke om min reproduksjon igjen. Jeg sa fra en gang til, så gikk jeg hjem.

8/ Ingen premie til den som skjønner hva som skjedde den fjerde gangen.

Vi var nettopp ferdig med et møte. Samtalen gikk fritt, og så spurte plutselig [navn] høyt, foran ganske mange mennesker: «Ja, når kommer barn nummer to da Elin?»

9/ Jeg rettet opp ryggen og gjorde meg klar til å svare. Men så skjedde det noe.

En ANNEN MANN forsto greia. Og sa høyt og tydelig «Nei, [navn], sånt spør man faktisk ikke om!»

Og gjett hva.

Det skjedde aldri igjen.

10/ Dette er fryktelig frustrerende med å være kvinne. Jeg er fint i stand til å si fra om egne grenser. Men jeg opplever med jevne mellomrom at en bestemt type herremann ikke respekterer det.

Den samme typen herremann gir seg vanligvis raskt om en annen mann korrigerer ham

11/ Er du en mann og litt bekymra for å bli beskyldt for å være en replyguy? Ta det med ro.

Replyguys er sannsynligvis ikke deg. Replyguys oppfører seg som mannen i eksempelet overfor.

Du oppfører deg ikke sånn, sant?

12/ Men det som er med dem, er at de plager oss mer enn de plager dere.
Og dessverre har de av og til mer respekt for deres grensesetting enn for vår.

Det er her du kan gjøre noe med det. Du som er mann, men ikke grenseovertramper-mann.

Du kan være DEN ANDRE MANNEN i historien

13/ Jeg ser mange av dere gjør det. Ser at noen blir plaget, og reagerer. Jeg blir takknemlig hver gang dere gjør det for meg.

Dette er ikke en rustningkledd ridder-greie. Det betyr ikke at du skal komme kvinner til unnsetning i utide.

14/ Det jeg ber om er at du lytter og prøver å forstå.

Den ANDRE MANNEN skjønte hva som foregikk. Det er det som er greia.

Så hør på oss. Lytt når vi sier at det finnes en liten gruppe menn (og kvinner, bevares) som har store problemer med andres grensesetting.

15/ Og du kan høre på oss når vi sier at det er fryktelig slitsomt.

Hver gang en tweet får over et visst antall likes eller retweets begynner jeg å forberede meg på det som så ofte kommer. Det er utmattende.

16/ Når vi diskuterer replyguys, trakassering, grensesetting, så har vi lett for å dele oss i to: de som er mest redd for å bli utsatt for grenseoverskridende atferd. Og de som er mest redd for å bli beskyldt for det.

Ikke la dem lure deg. Du er ikke en av dem.

Du er en av oss.

17/ Denne tråden dedikerer jeg til @rydje som ga meg en like jeg trengte da jeg prøvde å bli kvitt en ufin fyr tidligere i dag. Det hjalp skikkelig. Det er ofte ikke mer som skal til.