I kveld sitter det mange unge mennesker, transjenter, transgutter; og ikke minst ikke-binære, og vurderer om livet er verdt å leve. Den behandlingen som de er avhengige av virker milevis unna. Kommer det til å ta et år, eller 5 år før den livsviktige behandlingen er mulig?
Hver eneste dag er en lidelse. Depresjonen kretser rundt uendelige ventetider på Rikshospitalet, og det eneste alternativet som var innen rekkevidde er borte. Det er virkeligheten, det er ikke latteremoji på Facebook, eller definisjonen av kjønn,
det er ikke en teoretisk pro/contra, eller begge sider av debatten. Det er virkelige unge liv, virkelige mennesker, ekte selvmord. Til deg som ønsker at det skal bli enda vanskeligere å få kjønnsbekreftende behandling,
du som baserer synet på kjønn på 7.klasse biologitimene dine; føkk deg. Til journalister som er mikrofonstativ til transfober og konspirasjonsteoretikere. Til politikere som bruker transfolk som politiske fotballer, og tenker at det vinner valg.
Til debattanter som har gjort en karriere av å sparke nedover; dere har blod på hendene. Du er medansvarlig. Hver gang. Måtte du stå opp og tråkke på lego hver j@vla morgen resten av ditt liv. Hva ville du gjort om det var ditt barn det gjalt? @RdToksv #TransRightsAreHumanRights
• • •
Missing some Tweet in this thread? You can try to
force a refresh
