Thread by @elinlestrange

Og jeg har heller aldri kritisert Aftenposten for å bruke ytringsfriheten som argument for å publisere noe.

https://twitter.com/Medier24/status/1417864689120337925

Det er fint og viktig å se at mange redaksjoner nå gjennomgår enkeltbeslutninger de har tatt de siste ti årene. Men kjernen i kritikken har aldri handlet om én enkelt formulering eller beslutning. Den handler om helheten.

Mange redaksjoner, mange premissleverandører, som kollektivt forvalter vår felles offentlige samtale. Som sammen, kollektivt, ikke klarte å legge til rette for vanskelige og viktige samtaler etter 22. juli.

Det handler om de konkrete formuleringene der AUF og overlevende ble bedt om å moderere seg. Den handler om harselasen med @eskilpedersen da han forsøkte å løfte en nødvendig debatt

Den handler om det uttalte målet om å drive «samfunnskritisk journalistikk» mot AUF(!) fire måneder etter terrorangrepet. Den handler om overtramp mot traumatiserte ungdommer av enkeltjournalister som mistet gangsynet.

Og den handler om hvordan overlevende ble kritisk gransket av mediene i den etter hvert så mye omtalte MS Thorbjørn-saken, med publisering av avhør gitt i fortrolighet i en ekstrem situasjon, mens de involverte ble hetset.

Dette er ikke én person eller redaksjon sin forsømmelse. Det er en kollektiv svikt. Mange gjorde noe feil. Til sammen ble det et stort problem. En «chilling effect» for overlevende, for å bruke et begrep jeg ikke hadde hørt om i 2011.

Den aller største forsømmelsen som har skjedd de siste ti årene, er de samtalene vi ikke har hatt. Aftenposten og mange andre redaksjoner burde gjort mer for å sørge for at de offentlige samtalene kunne finne sted. Her håper jeg de neste ti årene kan bli bedre.