Thread by @OysteinHeggdal

Jeg har vokst opp med svineproduksjon, drevet som svinebonde i 6 år, og har i mitt virke som landbruksjournalist besøkt 50+ norske og utenlandske svineprodusenter. Her er en tråd på @NRKbrennpunkt -dokumentaren

Rogalendingen som utgjør over halvparten av programmet har meninger, holdninger og praksiser jeg aldri har sett, møtt eller hørt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at han representerer en svært liten promille av produsentene. Han bør finne seg noe annet å gjøre

Resten av programmet består av episoder og hendelser som jeg har sett og i større og mindre grad vært med på, dog ikke siden jeg ble journalist. Jeg har kastrert hundrevis av gris uten bedøvelse, det var helt lovlig og vanlig praksis fram til 2002. Men mye om kastrering senere

Flytting av griser er aldri enkelt, spesielt ikke i gamle fjøs med mye dørstokker, trange gjennomganger, dårlig belysning eller mellom et varmt fjøs og en kald dyrehenger.

Flytting av utegris er heller ikke enkelt og jeg har aldri vært mer svett enn da vi skulle levere 60 slaktegris som hadde gått på halmtalle en sommer. Tenk gjeting av katter, bare at de er 120 kilo og hopper over 120 cm høy lemmer

Flytting av gris er enkelt når du har god tid, er rolig og avbalansert og ikke blir frustrert. Det går også lettest når gangene er rene for hindringer, dørstokker og rister grisene vil undersøke. Nyere fjøs er bedre enn eldre, men her er det fortsatt mye rom for forbedringer.

Purkene som sloss i innslaget fra Trøndelag er typisk oppførsel samme dag som ukjente purker flyttes sammen i en binge. De sloss i noen timer før rangorden er opprettet. Uansett bingestørrelse eller øko-sertifisering. Purker som går sammen vil etablere rangorden

Jeg skjønner behovet for å henge disse praksisene på knaggen “industri” og hevde at denne behandlingen kommer som et resultat av profittjag og reduserte marginer. Det er i beste fall en forenkling og i verste fall helt feil.

Ja, landbruket i Norge har tatt etter industrien. Vi har mekanisert, elektrifisert og robotisert bort repetitive tunge jobber som fôring, melking, gjødselhåndtering. Da slites ikke knær og skuldre ut før fylte 40 og det er mulig å skaffe seg avløsere og ha ordnet fritid

Men alt dette koster penger. Et fôringsanlegg koster i praksis det samme om du skal ha 20 eller 200 purker. I tillegg kommer stadig nye miljøkrav og forskrifter (større areal, mer m3 luft per gris, løsdrift purker) som gjør at fjøsene må bygges om. Og da bygger du større enn sist

Ikke av profittjag, men ut av den enkle grunn at det ikke er aktuelt å låne 5 millioner for å produsere 500 gris, hvis du kan låne 8 mill for å produsere 2100. Landbruket er ikke immunt for helt elementær økonomi selv om produksjonen foregår med tilskudd bak tollmurer

Det er også naivt å tro det er enklere å holde oppsyn med at 20 000 små svinebønder holder seg til regelverket kontra 2000 relativt store. Og grunnen til at vi ikke hørte om slike saker på 80-tallet var ikke fordi de ikke skjedde, det var bare ikke et tema den gangen.

Å slippe grisen ut på hytter i skogen eller på åkeren er heller ikke en magisk løsning. I Danmark der de har prod av frilandsgris med litt størrelse viser at de har 3 - 4 ganger så ofte tegn på brukne ribbein og sår etter halebitt, byller og betennelser

politiken.dk/forbrugogliv/a…

Når grisene springer rundt ute, er det ikke mulig å få samlet opp gjødsla på noe fornuftig vis, noe som igjen fører til rundt fire ganger økt tap av nitrogen, enten i form av økt avrenning til vann og vassdrag eller fordamping.

Så til et par ting som har irritert meg i årevis. Kjøtt-reklamene er et hån ovenfor svineprodusentene og overfor forbrukerne. Ikke lei inn en hipster med rutete skjorte, ikke vis bilder av fjellkjeder, ikke lei grisen rundt i bånd på plena.

Vis bilder av fakkings slaktegris i fakkings ekte slaktegrisbinger med faktiske svinebønder eller la til helvete det være.

Idiot-reklamene til slakteriene viser i like liten grad som Brennpunkt-dokumentaren hva som normalt sett skjer i et norsk grisefjøs. Slutt å drit dere ut med Westerdals-studenter med freshe ideer

Den andre saken som irriterer meg er kastrering av griser. Det er nå 10 år siden det skulle vært slutt på kirurgisk kastrering av gris i Norge. Men det skjer fortsatt. Og vi har to helt utmerkede alternativer, men slakteriene drar føttene sine

Det ene alternativet kalles immunkastrering (VAK). Der får ukastrerte hanngris to sprøyter i nakken en mnd før slakting og stoffet gjør at rånene ikke utvikler rånelukt. Men slakteriene er livredde at forbrukerne føler det er "unaturlig"
animalia.no/no/kjott--egg/…

Så finnes det en annen vei, der både naturlig-dogmatikerne, slaktegrisprodusentene og hanngrisene får sine ønsker oppfylte. I Nederland har slakterier startet med å ha folk stående på slakterilinja som rett og slett lukter på rånene for å sjekke om de har rånelukt.

Svineprodusent Mark Tijssen (produserte 25 000 slaktegris i året) forklarte meg at det var på slutten av framfôringstida, at ukastrerte råner virkelig ble fôreffektive, omtrent på samme tid som immunkastrering tar fra dem de gode egenskapene.
thepigsite.com/news/2014/03/f…

På den ene siden tror jeg vi må skjønne at det vil alltid være (med mindre du blir veganer som er et helt åpenbart alternativ) avveininger mellom dyrevelferd, røktervelferd og økonomi. Ingen produksjonsform vil kunne tilfredsstille alle hensyn 100%

At dere kjenner på moralsk harme etter å ha sett 20 min fra norske svinefjøs og nå ikke stoler på svinebøndene skjønner jeg. Men igjen; dokumentaren er omtrent like nyansert som Norturas reklamevideoer.

Om det er noe jeg skulle ønske så var det at noen svinebønder hadde tid, ork og metaforiske baller til å lage en ekvivalent av facebook-siden “Mitt liv som svensk gris”. Der delte to avløsere hverdagslige bilder fra en stor svensk svineproduksjon
facebook.com/mittlivsomsven…

Den viste hverdagen, ikke skrekkabinettet, ikke reklamen. Søte smågriser som lå på juret til purka. Smågriser som drukna i våtfôret. Hele greia. Hele historien. Pedagogisk forklart. Ytterpunktene og det i midten. Akkurat nå, i Norge, er det ytterpunktene som fører debatten