Thread by @Knutingsen

2019. Det hamres på døren.
-Dette er Politiet! Er du eieren av Twitterkontoen @Knutingsen? Scheel-triumviratet anbefaler at du blir med oss

I en farse av en rettsak dømmes jeg og andre opposisjonelle "Etter Scheel-triumviratets anbefalinger" til 23 års straffarbeid i koloniene

Sånn har det selvfølgelig vært siden MDG og Venstre vant valget i 2017. Folk forsvinner, det er ulovlig å gå utendørs uten hornbriller.

De sier at President Rasmus Hansson ble gal allerede i 2015/16 at det var derfor han ledet valgkampen som hologram, ingen har sett ham siden

Kansler Rotevatn ga etter valget Scheel-utvalget utvidede fullmakter. Det første de gjorde var å anbefale oppløsningen av Stortinget

I 2018 opphøyet de seg selv til Scheel-triumviratet. Hele landet styres etter deres anbefalinger. Ingen utslipper å havne i deres rapporter.

Det er 29. juli 2019 i straffekolonien Sverige. Fem år siden drapet på Tønes. Året etter brukte Venstre dette som påskudd for å forby våpen

Nå som jeg tenker tilbake virker det hele planlagt: Tønes-mordet, våpenforbudet, MDGs valgseier. Alt banet veien for Scheel-triumviratet

Herrene i Scheel og har anbefalt at vi straffanger skal ha tre veganske måltider om dagen. Bønner og mandelmelk, hver dag i en evighet

Men det verste er frijazzen, hver dag ljomer den ut over leiren. Vi graver etter svensk malm til tonene av Keith Jarrett og Jan Garbarek

Noen her snakker om å flykte til Danmark, en av dem prestenterte seg som Bård Hox. Det er noe kjent med den fyren, det milde ansiktet.

I ly av natten padler vi over Øresund. Det sies at eksilmiljøet i Danmark er stort, kanskje finner vi hjelp. Det finnes folk som vil kjempe

København 31. august 2019
Motstandsbevegelsen i elendig forfatning. De vil lage radio, men de glemmer at MDG & Venstre har slukket FM-nettet

Jeg og den ukjente herr Hox blir oppsøkt av en mann med islandsklingende navn, stavangerdialekt og verdens høyeste hårfeste, han har en plan

"Jeg har vært på sporet av dem siden det med den hunden" rabler han. Vi må ta oss til Norge, jeg kjenner én, vi kan lede motstanden derfra

Jeg visste ikke hvem han snakket om, men hadde jeg noe valg? Jeg måtte til Norge for å kjempe. Vi betaler noen fiskere til å smugle oss ditt

Vi ankommer det Hox sier at en gang var Rogaland. I dag er hele området vernet matjord. Islendingen leder oss bortover stranden.

Han leder oss bortover mot en liten hytte. "Her bor bonden" gurgler han. Jeg ser på Hox. Han nikker og jeg banker på døren. Ingen åpner.

Jeg banker på igjen. Døren går til slutt opp, et haglegevær stikkes ut åpningen. "Kem banka på døren min?" Lyder det fra inne i hytten

Bonden får øye på isleningen, begge viser tegn på en slags øm gjensynsglede. "Er de med deg?" Isleningen nikker. Bonden slipper oss inn

Bonden viser oss hytten. Det henger avisutklipp på veggene. Mange om drapet på Tønes, anekteringen av Sverige, våpenforbudet.

"Jeg har fanget en av dem" bonden ler mens han sier det. I kjelleren sitter en ung man lenket til en radiator, mannen har en MDG-button

"Snakker han?" Spør jeg. "Litt" svarer bonden. Hox kremter, "kan jeg få være alene med ham? Jeg tror jeg kan få ham til å snakke."

20 minutter senere åpner Hox kjellerlemmen. Den unge mannen er uskadet, men jeg kan se i øynene hans at han har gjennomgått smerte.

"Løsningen er enkel" sier Hox. Så snur han seg mot den unge mannen. "Unge Trædal her sier at Scheels hemmelighet finnes under Opraen i Oslo"

"Spør deg selv hvor mange svensker du så i straffekolonien Sverige? Jeg så ingen. Hvor ble de av?" Hox' øyne stråler. Han fortsetter:

Spør deg selv så hvordan Norge gikk fra oljenasjon til klimanøytral superstat på så få år? MDGs klimapolitikk? Hox ler, han ser lykkelig ut

Jeg kjenner det svartner for meg mens Hox forteller; 10 millioner svensker som sykler på spinning-sykler i katakombene under Bjørvika.

Det er altså løsningen. Dette er altså hva Scheel-triumviratet anbefaler. Dette er det klimanøytrale paradis? "Hva om vi slipper dem fri?"

Hva om vi får dem med oss på å styrte Scheel-triumviratet, Venstre og President Hansson? "Det er vår eneste mulighet" mumler Hox

"Og hva gjør vi så?" Roper bonden fortvilet. Scheel-triumvatets anbefalinger er den eneste autoriteten dette pottitlandet hører på!

Hox smiler "Det finnes én som kan samle folket" Mannen fra Island snur seg mot ham:President Hoksrud forsvant for mange år siden. Han er død

"Død?" ler Hox. "Jeg er da ikke død, jeg har kommet tilbake for å kreve min rett. Det var jeg, ikke hologram-Hansson som vant i 2017! Jeg!"

Den gamle herren Hox, mannen jeg hadde flyktet med fra Sverige var altså den legendariske Bård Hoksrud? "Redderen i Riga"? "Hox the Fox"?

Hox the Fox -- det var jo åpenbart! elementært! Jeg kastet meg ned på kne forran ham. "Bård Hoksrud, jeg vil følge deg i døden om jeg må!"

Bonden finner frem noen våpen fra boden, "la oss gjøre dette" mannen fra Island ser på bondens hagle. "Var dette våpenet som drepte Tønes?"

"Du er en idiot gutt!" Humrer bonden. Den hunden ble skutt av en professjonell på langt hold, og så ga de meg skylden.

Men la oss dra! Snart kommer dette stedet til å vrimle av naturvernere og annet pakk, vi må komme oss til Oslo i kveld. Før de oppdager oss.

Vi ankommer Oslo tidlig om morgenen. Byen var øde. Etter innførselen av 4 timers arbeidsdag gikk ingen på jobb før kl 12 tidligst.

Hoksrud leder oss gjennom byens gater. Over presidentpalasset vaier det ensfargede, grønne banneret til Forbundsrepublikken Norge.

Litt dempet frijazz høres fra en av de døgnåpne raw food-tavernaene. Hoksrud forteller at en grandis går for 150 euro på det svarte markedet

Vi haster gjennom byen, Hoksrud, min ledestjerne kjenner flere av byens undergrunnsmiljøer, de er villige til å hjelpe, vi behøver hjelp nå.

Her lå en gang Kaffistova forteller Hoksrud. "Kom! Det er noen du må møte" Vi går opp en trapp, jeg tror jeg lukter komle. Umulig! Komle?

Komle, bunad og binders ble forbudt i 2015. Å spise komle kunne straffes med 10 år i koloniene. Å så sulten jeg var!

Hoksruds, ja... la oss kalle henne en venn tok varmt imot oss. Hun fortalte om lignende motstandsgrupper i Skottland og i Sogn. Var der håp?

Hun fortalte at vaktholdet av svenskene i Bjørvika var strengt, og at bare en mann hadde nøkkel til katakombene, kansler Rotevatn.

Heldigvis hadde hun kontakter som visste hvor han var. Kansleren hadde bygget sitt "syndens palass" "Grünerløkkas Xanadu" hvor han nå bodde

Bak murer av marmor og gull hadde kansleren sin borg. Her arrangerte han overdådige fester for å feire slutten på formynderstaten & seg selv

Alt vi trengte var kostymer og en invitasjon. Våre venner kunne skaffe begge deler, og utkledd som harempiker danset vi inn på festen.

Oppover trappene i palasset lette vi etter kansleren, Hoksrud, bonden, Mimir og jeg. Dekadansen og forfallet var opprivende. Kvalmende.

Vi finner ham alene helt øverst. Han gjør ikke motstand da vi tar fra ham nøkkelen. Han er langt borte, høy på rus og liberale verdier.

Vi haster ut av Rotevatns borg, vi ville ikke korrumperes av de liberale verdiene som hjemsøker det stedet. Vi hadde to folk å frigjøre!

Noen må ha slått alarm, for gatene utenfor krydde det av folk fra Blitz og Natur og Ungdom. Hoksrud kjenner heldigvis denne byen ut og inn!

Han åpner et kumlokk og vi hopper ned i Oslokloakken. Nå kan vi høre det, lyden av menneskekraftverket. Lyden av 10 millioner spinningsykler

Vi vandrer etter lyden fra spinningsyklene. Det virker uendelig langt å gå, men vi vet vi nærmer oss, vi hører lyden av kompromissløs techno

Vi ankommer et enormt kammer, svenske på svenske sitter og tråkker, holder i gang Europas grønne batteri. De merker ikke at vi er her.

Hoksrud, Mimir og bonden vekker svenskene fra transen. En etter en kommer de tilbake til virkeligheten. Jeg betrakter det hele på avstand.

Herregud. Det må finnes tusenvis av rom som dette under Oslo. De våkne svenskene vekker sine kamerater. Det blir macka og Fika på alle.

Men vi kan ikke bli, vi må videre, styrte President Hansson, Scheel-triumviratet. Gi folket tilbake sine gode norske kjærneverdier. Videre.

En av svenskene kommer bort til meg. "Dere må fortsette innover i tunellene" Jeg nikker. "Akta är för arkitekten" hvisker han, og forsvinner

Arkitekten? Hvilken arkitekt? Jeg samler sammen Mimir, Bonden og gamle Hox. Forteller dem at vi må videre. Dypere ned i dette infernoet.

En tunell leder fra kraftverket og nedover i mørket. Vi tar med oss noen mackar, sier "Hej då" til de frigjorte svenskene. Så fortsetter vi

Vi går i en times tid&jeg kan ikke unnvike følelsen av at noen ser på oss. Har du hørt om Arkitekten? spør jeg Hoksrud som stivner av skrekk

Han tar tak i meg, og rister meg som en dukke. "Hvor har du hørt det?" Skriker han. Jeg prøver å si noe, men han fortsetter bare å riste meg

"Vi må løpe" hyler han nå. Bort herfra. Hvor som helst bare ikke her! Bonden og Mimir ser på hverandre. Jeg begynner å løpe og de følger meg

Vi kommer ikke langt. Plutselig faller et gitter ned foran oss, og et bak. Vi er fanget. Hox hiver etter pusten, jeg føler at jeg kveles.

Hva er det som skjer? Er det en slags gass? Bonden faller sammen på murgulvet. Jeg føler meg så trøtt, vil sove. Bare legge meg ned og...

Jeg våkner på en åker, det lukter hav, våt ull, det lukter sommerdag. Bonden ser på meg og smiler. Velkommen til gards smiler han.

Han er fullstendig fra vettet hvisker Mimir, han tror det er ekte, la ham bli i drømmeverdenen. Jeg ville redde bonden men plikten rev i meg

Vi går videre, hundekadavere ligger henslengt i grøfta. Vi nærmet oss en by, Oslo, men alle husene så ut som høyblokka i regjeringskvartalet

Hox tar meg til side. "Det er sånn arkitekten jobber. Han skaper drømmene dine. Gir deg muligheten til å leve i dem. Dette er Mimirs drøm"

Nok en gang ville jeg redde min reisekamerat, men Mimir forsvant inn i det permanente 1.mai-toget som gikk gjennom byen. Nok en gang fremad

Vi kom til noe som så ut som Porsgrunn på tidlig 90-tall. Enkle prinsippfaste mennesker vandret gjennom gatene. Jeg kunne høre et elvebrus

Dette var altså Bård Hoksruds drøm, ærlige mennesker som levde sine gode liv uten statlig inngripen. Et paradis på jord, men var det ekte?

Hoksrud så på en enkel statue av seg selv "President Bård Hoksrud" stod det på statuen som var meget pen og stilfull. Jeg følte meg sliten

Hoksrud ser på meg "kan vi bli litt til?" Valpeøynene kunne ha stirret inn i sjelen min. Jeg ville bli, men overvant følelsen "Vi MÅ videre"

Vi gikk videre, jeg gruet meg til min egen drøm. Hox hadde overvunnet sin. Men han var en helgen. Hva hadde arkitekten planlagt for meg?

Html-koder for over synsfeltet mitt. Så gikk alt i småbåter, hele verden forsvant rundt oss. Hox og jeg var tilbake i tunellene under Oslo.

Da hørte vi arkitektens stemme, et raseri uten like. "Du, ironitwitreren" ropte han. Det var meg han siktet til. Jeg tenkte på Twitter.

Jeg tenkte på tiden før Scheel-triumvatet, kansler Rotevatn, MDG-jugend. En tid hvor man kunne lolle fritt på internet. En svunnen tid.

"Du" gjentok Arkitekten har du ingen ting du holder kjært? Ingen drømmer? Ingen ting som ikke er pakket inn i ironi? Er dette ditt liv?

Jeg måtte holde hodet kaldt. Svarte jeg ja ville han tolke det som ironi, svarte jeg nei ville han også tolke det ironisk. Jeg så på Hox...

Han nikket anerkjennende. Han var min læremester, min Vergil i infernoet, og han trodde på meg. Jeg samlet kreftene og så sa jeg:

tja :p

Arkitekten brølte, gitterportene ble revet opp og veien lå nå åpen for meg og Bård Hoksrud. Men hvor ledet den hen?

Veien var mørk og vi famlet oss fremover sammen, vi var så nære nå, vi kunne faktisk klare dette tenkte jeg for første gang. Hox var fåmmælt

Gangen ble smalere, Hox gikk først sidelengs, men til slutt måtte han gi opp helt. Han la en arm på skulderen mim. Du må gå alene...sønn.

Jeg gråt ikke før jeg var sikker på at jeg var ute av hørselvidde, men da flommet tårene. Jeg hulket og gråt og vurderte flere ganger å snu

Men jeg var så nær nå, så nær en ende på det hele, jeg kunne ikke fucke opp nå. Jeg stod helt stille, jeg hørte lyden av noen som skrev

Jeg løp nå, forsøkte å bare fokusere på hvor sliten jeg var. Var han en av de tre? Han som hadde vunnet alle Fritt Ord-priser siden 2014?

Men lyden var umiskjennelig, det var lyden av verdens største skrivemaskin, det var lyden av tversover-sløyfe og "flokken din".

Ingen hadde sett Per Fugelli siden 2012 og ingen hadde noensinne lest noe av det han hadde skrevet. Men hvis han var innblandet? Jeg grøsset

Jeg kom nærmere og nærmere, stod han bak alt? Hvem var de to andre i Sceel-triumviratet? Jeg kunne se skrivemaskinen der fremme.

Jeg stormet inn i rommet hvor Per Fugelli skrev på verdens største skrivemaskin. Jeg kastet meg mot ham. Han trakk seg unna. Gliste.

Herregud, det var tre av ham, tre sløyfer, tre varme smil. Alle tre versjonene av Fugelli smilte det samme smilet. Jeg slo mot dem

Jeg slo tvers gjennom ham, han var som et spøkelse, var det hans sosialmedisinske utgangspunkt? Hans moral? Hvorfor kunne jeg ikke røre ham?

Men så slo det meg; hologram-Rasmus Hansson i valgkampen 2017. Den ekte Fugelli måtte befinne seg et annet sted, men hvor?

Det tok litt tid før jeg oppdaget den, Fugelli-hologramene forvirret meg. Men der, bak verdens største skrivemaskin var det en heisdør.

Heisen hadde bare en knapp: Opp. Det tok en evighet, så så jeg Oslo under meg, frigitte svensker i kamp mot folk fra unge venstre og MDG.

Heisdørene åpnet seg. Så stod jeg der. Postgirobygget; Oslos tak. Fugelli satt og drakk en drink og stirret ut på Oslo en by i flammer.

Han gjorde ikke motstand da jeg løftet ham opp og bar ham mot vinduet, han bare rettet på sløyfen, og så på meg med dyp, uendelig vemmelse.

Så sier han: Jeg kunne ledet Norge til en bedre fremtid, folket hørte på Scheel-utvalgets anbefalinger. Vi var så nære. Så kom du... og Hox.

Han hoster. "Er det for ham du gjør det? For President Hoksrud?" "Nei" svarer jeg kort, jeg åpner et vindu, "jeg gjør det for.."

Jeg kaster ham ut vinduet før jeg fullfører steningen. "Hoksrud, Hoksrud" lyder det fra massene under. Så sukker jeg..."flokken min"

SLUTT.